League for the Fifth International<\/i><\/p>\n
P\u00e5 sin nylig avholdte kongress vedtok Forbundet for den Femte Internasjonale (League for the Fifth Internasjonal) et nytt programmatisk manifest. Dets politikk og slagord er ment som en guide for revolusjon\u00e6re sosialister i kampene vi har fremfor oss. I tilegg er det et foresl\u00e5tt manifest for en Femte Internasjonale.<\/p>\n
Innledning<\/p>\n
Dette programmatiske manifestet ble vedtatt p\u00e5 den \u00e5ttende kongressen til Forbundet for den Femte Internasjonale, en leninist-trotskistisk organisasjon grunnlagt i 1989 som kjemper for opprettelsen av et nytt verdensparti dedikert til sosialistisk revolusjon. Dokumentets hensikt er \u00e5 foresl\u00e5 et handlingsprogram for arbeiderklassens organisasjoner, b\u00f8ndene, ungdommen og verdens undertrykte folkeslag. Etter den store krisen i 2008 har herskerklassen lansert en offensiv for at arbeiderne og de fattige skal betale for nederlaget til det kapitalistiske systemet. De offisielle arbeiderlederne er for sterkt knyttet opp mot systemet for \u00e5 lede effektiv motstand. Derfor har dette handlingsprogrammet tre sammenhengende m\u00e5lsetninger: Styrke massemotstanden mot kapitalistklassens verdensomspennende offensiv, konfrontere og overvinne bevegelsens villedende lederskap av sosialdemokrater, populister, offisielle \u201dkommunistpartier\u201d og fagforeningsbyr\u00e5krater, og sist, forene disse kampene til en revolusjon\u00e6r utfordring mot kapitalismen. Som en internasjonal demokratisk-sentralistisk tendens har foreningen forfattet, korrigert og vedtatt dette manifestet gjennom en demokratisk prosess som innebar diskusjon og tilf\u00f8yelser til utkastet p\u00e5 nasjonale konferanser i hver av foreningens \u00e5tte seksjoner i \u00d8sterrike, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland, Pakistan, Sverige, Sri Lanka og USA. Utkastet ble deretter debattert, klargjort og vedtatt p\u00e5 en internasjonal kongress best\u00e5ende av delegater valgt fra seksjonene. Kongressen fant sted i Istanbul i 2010.<\/p>\n
Naturlig nok fokuserer det nye manifestet p\u00e5 dagens situasjon. For en mer omfattende forst\u00e5else av forbundets verdenssyn b\u00f8r det leses i sammenheng med de to tidligere programmatiske dokumentene. Fra protest til makt\/From Protest to Power (2003) presenterer et fyldigere og mer generelt program for klassekampen til arbeiderklassen og dens allierte, og var orientert mot perioden med antikapitalist- og antikrigsmobiliseringer i den f\u00f8rste delen av dette ti\u00e5ret. Mer omfattende er Det trotskistiske manifest\/The Trotskyist Manifesto (1989), forbundets grunnleggende program. Dette programmet fors\u00f8ker, etter degenereringen av den Fjerde Internasjonale, \u00e5 gjenopprette leninisme-trotskisme som en sammenhengende trend i arbeiderklassebevegelsen gjennom en kritisk gjenomgang av dens grunnleggende prinsipper, taktikker og krav.<\/p>\n
Dagens kapitalistiske krise viser nok en gang at, for \u00e5 si det med Lev Trotskijs ord fra hans overgangsprogram av 1938, menneskehetens fremtid kan reduseres til en krise av arbeiderklassens lederskap. \u00c5 l\u00f8se denne krisen er den grunnleggende oppgaven til arbeiderklassebevegelsens avantgarde i alle land. Vi tilbyr dette programmet som et bidrag i denne kampen og \u00f8nsker velkommen kritiske kommentarer fra partier, grupper og militante fra rundt om i den internasjonale bevegelsen.<\/p>\n
Dave Stockton,<\/p>\n
London, 2010<\/p>\n
Fra motstand til revolusjon \u2013 Manifest for en Femte Internasjonale<\/p>\n
Den store krisen og den globale motstanden<\/p>\n
To ti\u00e5r med USA-dominert globalisering brakte verden inn i den dypeste og mest destruktive \u00f8konomiske krisen siden den andre verdenskrig. Alle land ble rammet. F\u00f8rst ble kredittsystemet paralysert. S\u00e5 falt verdenshandelen og produksjonen. Grepet av panikk for prospektet av fullstendig \u00f8konomisk nedsmeltning, ble lederne av de mektigste landene enige om kolossale statlige redningspakker for \u00e5 unng\u00e5 kollaps av n\u00f8kkelindustrier. Fra George W. Bush til Barack Obama, fra Angela Merkel til Nicolas Sarkozy, fra Hu Jintao til Vladimir Putin, fra Milton Friedmans akolytter til John Maynard Keynes apostler var svaret det samme \u2013 bruk milliarder, trillioner, p\u00e5 \u00e5 redde systemet\u2026 og erstatt tapene senere.<\/p>\n
Statlig gjeld steg til nye rekordniv\u00e5er. Amerikansk og britisk underskudd n\u00e5dde 13.9 og 11.6 prosent av BNP. I eurolandene n\u00e5dde l\u00e5n to eller tre ganger den anbefalte grensen for budsjettunderskudd p\u00e5 tre prosent av BNP. De milliard\u00e6rene som l\u00e5nte statene penger viste i obligasjonsmarkedet muskler, og krevde bevis p\u00e5 at regjeringene ville h\u00e5ndheve politikk som garanterte nedbetalinger med pen profitt. Denne \u201dstatsgjeldskrisen\u201d har i dag krystallisert seg i en serie store sparetiltak da herskerklassen pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 arbeiderklassen til \u00e5 betale for krisen gjennom nedbemanning i offentlig sektor, skatte\u00f8kning, frysing av l\u00f8nn og pensjon, og dramatiske kutt i velferdstjenester.<\/p>\n
Mens Vesten og Japan synker ned i stagnasjon vokser lavkostnads\u00f8konomiene India og Kina raskt. Langt fra \u00e5 stabilisere systemet, ekspanderer de kapitalismens motsetninger i verdensskala.<\/p>\n
P\u00e5 det geostrategiske planet ble de til mektige potensielle rivaler til de dominerende imperialistiske statene. \u00d8konomisk holder Kina milliarder i amerikanske obligasjoner, mens USA krever at sin kinesiske kreditor hever verdien av yuan for \u00e5 styrke amerikansk eksport. Slik \u00f8ker sjansen for en global valutakrig.<\/p>\n
Fremfor alt skaper den enorme skalaen p\u00e5 kapitalistisk utvikling i \u00d8sten millioner av nye industriarbeidere, og tilsetter derfor en ny dynamikk i den internasjonale klassekampen. Det asiatiske proletariatet vil spille en avgj\u00f8rende rolle i verdensrevolusjonen i det 21. \u00e5rhundre.<\/p>\n
Kredittkrisen, den \u00f8konomiske nedgangen og gjeldstidsbomben i 2008-2010 markerte en ny historisk krise for det kapitalistiske systemet som en helhet, en periode der intense kamper mellom klassene vil gi opphav til revolusjon\u00e6re kriser, kontrarevolusjoner, ustabilitet og konflikter mellom rivaliserende makter. Dette er ikke bare en typisk nedgang i den industrielle syklusen, en av systemets \u201dvanlige\u201d opp- og nedgangstider. Krisens r\u00f8tter ligger i systemets tendens til overakkumulering av kapital. Ti\u00e5r med fallende profittrater reduserte mulighetene for l\u00f8nnsomme investeringer i produksjon. Derfor vendte store multinasjonale selskaper og finansinstitusjoner seg mot spekulative innvesteringer i fondsmarkeder, valutamarkeder og derivathandel der millioner kunne \u201dtjenes\u201d med et museklikk. Under globaliserings\u00e5rene fra 1992 til 2006, fors\u00f8kte herskerklassen \u00e5 l\u00f8se problemet ved hjelp av billig kreditt og ved \u00e5 danne en stor boble av fiktiv kapital i form av forbruker- og husholdningsgjeld og alle mulige former for oppstyltede verdipapirer og derivater. Det fungerte ikke. Faktisk er den eneste \u201dvarige l\u00f8sningen\u201d for kapitalistene \u00e5 \u00f8delegge \u201doverfl\u00f8dig\u201d kapital \u2013 og dette er den indre betydningen av finanskrisen og nedskj\u00e6ringssituasjonen som har fulgt i kj\u00f8lvannet av denne. I perioden fremover vil den generelle kurven over menneskehetens utvikling g\u00e5 nedover til enten kapitalistene p\u00e5f\u00f8rer arbeiderklassen rundt om i verden et stort nederlag, eller til kapitalismen selv er styrtet. N\u00e5r vi legger til den \u00f8kende faren for krig mellom de store maktene for verdens gjenoppdeling og den \u00f8kende risikoen for klimakatastrofer i stor skala, s\u00e5 er det ingen overdrivelse \u00e5 si at hvis ikke kapitalismen blir styrtet vil sivilisasjonen til slutt bli slynget ut i barbarismen.<\/p>\n
De store redningspakkene til bankene har ikke l\u00f8st de underliggende \u00e5rsakene til krisen; i stedet har de sikret forekomsten av flere bobler og resulterende krakk. Kredittsystemets vedvarende svakhet og gigantisk statsgjeld betyr at den neste oppgangen vil bli overfladisk og ustabil, og sparetiltak vil dempe \u00f8konomisk aktivitet. Konkurser, nedleggelser av fabrikker og massearbeidsl\u00f8shet fortsetter, og viser til en dyptg\u00e5ende trend av stagnering og direkte forfall av produktivkreftene i de imperialistiske omr\u00e5dene. I \u00e5rene og ti\u00e5rene som kommer vil vi med sikkerhet oppleve flere \u00f8konomiske sjokk. Nedgangstidene vil bli skarpe og dype og en lang periode med fremgang over flere sykluser er utelukket. Da de store maktene og deres multinasjonale selskaper er tvunget til \u00e5 kjempe mer og mer aggressivt mot hverandre for det minkende overskuddet kan vi allerede n\u00e5 se at de man\u00f8vrerer for gjenoppdelingen av verdensmarkedene, r\u00e5materialene og arbeidstilf\u00f8rselen, og derfor igjen setter p\u00e5 agendaen skrekkscenarioet av nye kriger mellom rivaliserende handelsmakter.<\/p>\n
Denne starten p\u00e5 en ny historisk krise i det kapitalistiske systemet kommer i en tid da effektene av blind utnyttelse av menneskehetens naturlige milj\u00f8 har n\u00e5dd et kritisk punkt. Hvis ikke avgj\u00f8rende tiltak blir iverksatt av alle de industrielt utviklede \u00f8konomiene, samt utviklings\u00f8konomiene, vil ekstreme klimahendelser slik som forlenget t\u00f8rke, katastrofale oversv\u00f8mmelser, nedsmelting av isbreene og utvidelsen av \u00f8rkener gj\u00f8re store omr\u00e5der i verden ufruktbare og ubeboelige, og utl\u00f8se hungersn\u00f8d og epidemier. Det faktum at produksjon for profitt n\u00e5 st\u00e5r i direkte konflikt med naturen er et voldsomt bevis p\u00e5 at kapitalismen er et forfallende og destruktivt system som m\u00e5 erstattes for \u00e5 sikre menneskeheten en framtid. Konflikt mellom de imperialistiske maktene for ressurser og markeder betyr at ideen om en \u201dgr\u00f8nn\u201d kapitalistisk l\u00f8sning p\u00e5 trusselen om klimakatastrofe er en utopi. For \u00e5 redde planeten m\u00e5 vi avskaffe kapitalismen.<\/p>\n
Etter hvert som \u00f8konomien vakler seg ut av krisen flokker bankfolk og verdensledere sammen i en serie konferanser. De er alle enige om \u00e9n ting; at den \u00f8verste prioriteringen for hver stat er \u00e5 betale sine milliard\u00e6rkreditorer. De er ogs\u00e5 alle enige om hvem som m\u00e5 betale: verdens arbeidere og b\u00f8nder. De krever at arbeidsfolk \u00f8ker profitten ved \u00e5 akseptere kutt i antall jobber, l\u00f8nn og pensjon, ved \u00e5 forlenge arbeidsdagen, pensjonere seg senere, betale mer skatt og h\u00f8yere priser for basisvarer, og ved \u00e5 se at tjenester blir skj\u00e6rt ned til benet og at goder forsvinner.<\/p>\n
For \u00e5 avlede raseriet til de som lider under massearbeidsl\u00f8shet og fallende levestandard bruker regjeringer og media emigranter, asyls\u00f8kere og krigsofre – som er tvunget til \u00e5 flykte fra herjede land – som syndebukker. USA og Den europeiske union forvandler sine grenser til befestede barrierer og deporterer de som klarer \u00e5 n\u00e5 det de h\u00e5pet var sikkerhet. I Italia og Frankriket f\u00e5r romanifolket sine bosetninger bulldoset ned og sine innbyggere deportert. Som Trotskij skrev for 70 \u00e5r siden har \u201dregjeringene i hele verden skrevet det m\u00f8rkeste kapittelet i v\u00e5r epoke gjennom deres behandling av flyktninger, de i eksil, de hjeml\u00f8se.\u201d<\/p>\n
P\u00e5 den andre siden ser vi voldsom arbeiderklassemotstand til den kapitalistiske offensiven. I hele verden har arbeidere kjempet tilbake: generalstreiker i S\u00f8r-Afrika, Hellas, Frankriket og Guadeloupe, massearbeideraksjoner i Spania og Portugal, fabrikkokkupasjoner i S\u00f8r-Korea, USA og Storbritannia og en streikeb\u00f8lge for h\u00f8yere l\u00f8nn i Kina. Motstanden i hvert av disse landene synes separate, men m\u00e5 bli sett p\u00e5 som en serie handlinger som er knyttet sammen i det som intet er mindre enn en verdensomspennende krig av arbeidskj\u00f8perklassen mot arbeiderne. N\u00f8kkelen til \u00e5 drive tilbake sjefenes offensiv er en enhetsfront av arbeiderklassen som omfatter alle arbeiderorganisasjonene, i hvert land og p\u00e5 tvers av grenser.<\/p>\n
Kampen er ikke begrenset til arbeidermotstand p\u00e5 arbeidsplassen. I den semi-koloniale verden, i land som har sikret formell uavhengighet men som er knyttet av tusen tr\u00e5der til de imperialistiske landenes utbytting, har det i Nord-Afrika, Vest-Europa og det fjerne \u00d8sten dukket opp massebevegelser mot diktatoriske restriksjoner av folkets demokratiske rettigheter. I Thailands gater\u00ac, Nepal og Iran har disse demokratiske massebevegelsene blitt drevet til \u00e5 starte folkelige oppr\u00f8r mot milit\u00e6re, monarkistiske og religi\u00f8se diktaturer. I Honduras har massene drevet heroisk motstand mot det USA-st\u00f8ttede kuppet. I Afghanistan og Irak fortsetter sta motstand mot de USA-ledede okkupantene som tvinger disse til \u00e5 love tilbaketrekning. Amerikas brutale allierte Israel m\u00f8ter ogs\u00e5 vedvarende motstand i Libanon og det okkuperte Palestina.<\/p>\n
I hver kampsf\u00e6re har arbeiderne og de fattige alt for ofte sett seiere bli snappet vekk under nesen v\u00e5r, \u00acikke p\u00e5 grunn av styrkene til fiendene v\u00e5re, men p\u00e5 grunn av v\u00e5re egne lederes svakhet og til og med forr\u00e6deri. \u201dModerate\u201d fagforeningsledere i Europa og USA aksepterer enten nedbemanning og bytter bort vilk\u00e5r mot tomme l\u00f8fter fra arbeidskj\u00f8perne, eller s\u00e5 ofrer de interessene til majoriteten av arbeiderklassen for \u00e5 bevare jobbene til en liten elite av fagl\u00e6rte arbeidere. Sosialdemokrater aksepterer markedets logikk og regjerer p\u00e5 vegne av de store kapitalistene, misbruker tillitten til sine arbeiderklassetilhengere og tvinger gjennom neoliberal politikk slik som privatisering og l\u00f8nnsinnstramninger. Offisielle kommunistpartier st\u00f8tter opp under liberale og sosialdemokratiske kapitalistiske regjeringer som i Italia, og gjennomf\u00f8rer selv neoliberale programmer som i Vest-Bengal. Samtidig spyr deres stuerene \u201dpostmarxistiske\u201d intellektuelle ut bok etter bok for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re den \u201dnye politikken\u201d av eldgammelt klassesamarbeid. Populistiske generaler og sterke menn g\u00e5r i spissen for \u201dfolket\u201d mens de begrenser arbeidernes rettferdiggjorte krav under p\u00e5skuddet av \u00e5 \u201dforene folket\u201d. I kampen for \u00e5 motst\u00e5 imperialistiske okkupasjoner nekter nasjonalister fra middelklassen og islamistiske geriljaer \u00e5 mobilisere massene i byene og p\u00e5 landet til klassekamp mot okkupasjon i frykt for at de oppvekkede massene vil begynne \u00e5 utfordre landeiersystemet og kapital.<\/p>\n
Ikke noe sted kan arbeiderklassens lederskapskrise sees tydeligere enn i det internasjonale terrenget. Herskerklassen koordinerer sin offensiv globalt, mens hver av v\u00e5re motstandsbevegelser fortsetter \u00e5 kjempe i nasjonal isolasjon. De har sine G8 og G20, IMF og Verdensbank, Europeiske union og Sentralbank, mens arbeiderne ikke har noen internasjonal organisasjon for \u00e5 f\u00f8re kampene v\u00e5re sammen, for \u00e5 skissere opp en felles strategi og lede en massemotkamp. Alt vi har er de kraftl\u00f8se restene av organisasjonene som besteforeldrene v\u00e5re bygget; internasjonale f\u00f8derasjoner av fagforeninger under stram kontroll av erfarne byr\u00e5krater som er motstandere av kamp, og den Andre, s\u00e5kalte \u201dsosialistiske\u201d, Internasjonale av prokapitalistiske partier som det britiske Labour Party, det tyske Sozialdemokratische Partei Deutschlands, og de franske Parti Socialiste. Lederne i disse ser ikke noe alternativ til det \u00f8konomiske systemet som for\u00e5rsaket krisen og skynder seg \u00e5 redde det for enhver pris.<\/p>\n
Samtidig er kraften som kan stoppe denne kapitalistiske offensiven, den verdensomspennende arbeiderklassen, st\u00f8rre enn noen sinne. I det nye millenniet utgj\u00f8r arbeiderne for f\u00f8rste gang i historien majoriteten av menneskeheten. Mot noen f\u00e5 tusen milliard\u00e6rer og deres tilhengere st\u00e5r milliarder av arbeidere som skaper og sirkulerer profitten deres. Arbeidsprosessen v\u00e5r er mer internasjonalt integrert, v\u00e5r evne til \u00e5 samarbeide og kommunisere med hverandre st\u00f8rre enn noen gang tidligere. N\u00e5r vi handler sammen stanser utbyttingsmaskineriet. Arbeiderklassen produserer alt og kan produsere det uten utbytterne s\u00e5 snart vi er bevisste p\u00e5 v\u00e5r makt og v\u00e5re interesser.<\/p>\n
All moderne produksjon, distribusjon, handel og kommunikasjon i stor skala er avhengig av arbeidet v\u00e5rt. Likevel eier vi ikke kapitalen som setter det i bevegelse. Av produktivkreftene eier vi bare v\u00e5r evne til \u00e5 arbeide, som vi m\u00e5 selge hver dag i bytte mot en l\u00f8nning. Bak fasaden til denne tilsynelatende frie og rettferdige kontrakten er systematisk utbytting. V\u00e5re l\u00f8nninger reflekterer bare en br\u00f8kdel av verdien av det totale sosiale produktet vi skaper. Kapitalistene tar resten som profitt.<\/p>\n
Arbeiderklassen kan bare ta tilbake denne velstanden p\u00e5 en kollektiv m\u00e5te, ved \u00e5 bryte opp kapitalistenes statsmakt og danne en statsmakt under demokratisk kontroll. En arbeiderstat vil ta over eiendommen til de store kapitalistene, bankene og de multinasjonale selskapene, og danne en plan\u00f8konomi i stedet for markedets galskap og kriser.<\/p>\n
Denne strategien avhenger ikke av allianser med kapitalistene, av parlamentariske man\u00f8vre eller populistiske generaler, men av arbeiderklassens egen aktivitet og organisering. Strategien av sosialistisk revolusjon er den eneste m\u00e5ten \u00e5 styrte dette systemet av kriser, fattigdom og krig p\u00e5.<\/p>\n
I kampene mot nedskj\u00e6ringer som vi i dag st\u00e5r overfor viser arbeiderklassen sin potensielle makt. Disse umiddelbare kampene m\u00e5 koordineres for \u00e5 drive tilbake sjefenes offensiv, og for \u00e5 rettes mot systemet selv. Kort sagt m\u00e5 dagens kamper bli utgangspunktet for en kamp for revolusjon og arbeiderklassens herred\u00f8mme.<\/p>\n
Kapitalistene er klar over v\u00e5r potensielle makt hvis vi forener oss som en klasse. Derfor bruker de alle former for bedrageri for \u00e5 splitte oss: kontroll over offisiell utdannelse, statens og million\u00e6rers kontroll over media, religi\u00f8se, rasistiske og nasjonale fordommer, og sm\u00e5lig kontroll over hverdagslivet. Kapitalistenes sterkeste v\u00e5pen er \u00e5 sette arbeidere i \u00e9n nasjon opp mot arbeidere i en annen, menn mot kvinner, hvit mot svart, kristne mot muslimer, gamle mot unge. Derfor har hver generasjon antikapitalister svart slike fors\u00f8k med Karl Marx\u2019 store slagord: \u201dArbeidere i alle land, foren dere!\u201d<\/p>\n
I dag, da vi st\u00e5r overfor en historisk krise i profittsystemet, m\u00e5 vi stille oss selv sp\u00f8rsm\u00e5let: hvordan kan vi forene verdens arbeidere? For \u00e5 svare p\u00e5 dette m\u00e5 antikapitalister absorbere l\u00e6rdommen av to \u00e5rhundrer med klassekamp. Arbeiderklassens h\u00f8yeste bragder var dannelsen av fire arbeiderklasse-internasjonaler. Hver av disse startet som et verdensparti for sosialistisk revolusjon. De kjempet for \u00e5 organisere klassekampen for verdens arbeidere og de fattige.<\/p>\n
Hver av disse internasjonalene representerte en massiv seier for arbeiderklassen. Likevel har alle etter tur forsvunnet, g\u00e5tt over til fienden eller fjernet seg fra veien mot sosial revolusjon. Oppgaven i dag er \u00e5 bygge en Femte Internasjonale. Over hele verden m\u00e5 arbeidernes kjempende organisasjoner, partier, fagforeninger, samvirkelag, b\u00f8nder, de fattige i byene, kvinnene, ungdommene, de undertrykte nasjonalitetene og minoritetene, samles for \u00e5 holde en kongress, debattere politikk under de mest utrykkelige demokratiske forhold, vedta et handlingsprogram mot den kapitalistiske offensiven, og grunnlegge et verdensparti for \u00e5 lede kampen for makt.<\/p>\n
Kongressens umiddelbare m\u00e5l m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 fremme utviklingen av kjempende styrker som kan gj\u00f8re massemotstand mer og mer effektivt og forvandle denne til en verdensrevolusjon. Programmet til en Femte Internasjonale m\u00e5 sikte mot ikke bare \u00e5 koordinere v\u00e5re eksisterende organisasjoner, fagforeninger, foreninger av b\u00f8nder og landl\u00f8se, de folkelige bevegelsene i fattigkvarterene, kvinne- og ungdomsorganisasjoner, men m\u00e5 ta sikte p\u00e5 \u00e5 forvandle disse til revolusjonens v\u00e5pen. Tilhengerne av dette programmet m\u00e5 kjempe med sta utholdenhet innenfor masseorganisasjonene og, samtidig, ikke vike unna for \u00e5 bryte med det byr\u00e5kratiske apparatet n\u00e5r dette blir et ugjennomtrengelig hinder for arbeidernes videre fremskritt. De m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 organisere de uorganiserte arbeiderne, de ufagl\u00e6rte, jordbruksarbeiderne, ungdom og de arbeidsl\u00f8se. Den nye internasjonalen m\u00e5 ta sikte p\u00e5 \u00e5 forene i sine nasjonale seksjoner alle de politiske kreftene, b\u00e5de fra eksisterende partier og fra nye sjikt, som erkjenner n\u00f8dvendigheten av revolusjon.<\/p>\n
For og lykkes m\u00e5 en slik Femte Internasjonale ha et solid fundament. Dens styrke vil v\u00e6re en felles forst\u00e5else av den kapitalistiske verden, av de arbeidene massenes historiske m\u00e5l, av taktikkene og strategien som er n\u00f8dvendig i kampen for \u00e5 styrte kapitalismen og statene som forsvarer den. Den vil n\u00f8dvendigvis omfatte alt dette i sitt program fordi den vil trenge \u00e5 vinne. Kapitalismens historiske krise, som truer menneskeheten med \u00f8konomisk og milj\u00f8messig katastrofe, byr atter en gang p\u00e5 Rosa Luxemburgs krasse alternativ: sosialisme eller barbarisme. Den ufordrer revolusjon\u00e6re kommunister til \u00e5 begynne p\u00e5 oppgaven som er \u00e5 bygge sosialisme i det 21. \u00e5rhundre og igjen bli den ledende kraften i de undertryktes verdensomspennende bevegelse. Det eneste alternativet til kapitalisme i krise er sosialisme. Den eneste veien til sosialisme er revolusjon. Det uunnv\u00e6rlige instrumentet for verdensrevolusjon er et verdensparti dedikert til sosial revolusjon. Tiden for \u00e5 bygge en Femte Internasjonale er n\u00e5.<\/p>\n
Et handlingsprogram som knytter motstanden til kampen for sosial revolusjon<\/p>\n
Alt for lenge har programmene til verdens arbeiderklassepartier v\u00e6rt delt opp i et minimumsprogram av oppstykkede reformer som alle kan bli tatt tilbake av kapitalistene hvis de beholder statsmakt, og, om det i det hele tatt eksisterer, et maksimumsprogram som erkl\u00e6rer m\u00e5let om sosialisme, men som isolerer det fra dagens krav og presenterer det som en fjern utopi i stedet for \u00e5 knytte det til de virkelige kampene som finner sted rundt oss.<\/p>\n
Programmet til en ny internasjonale m\u00e5 bryte med denne mislykkede modellen. Det m\u00e5 avansere en serie integrerte overgangskrav som knytter slagordene og kampformene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 drive tilbake kapitalistenes offensiv med metodene vi kommer til \u00e5 trenge for \u00e5 styrte borgelig herred\u00f8mme, etablere arbeiderklassemakt og iverksette en sosialistisk produksjonsplan.<\/p>\n
Dette overgangsprogrammet omfatter alle vesentlige sosiale, \u00f8konomiske og politiske krav fra dagens situasjon, inkludert de umiddelbare og demokratiske kravene som har mulighet til \u00e5 bli innvilget f\u00f8r styrtingen av kapitalistisk eiendomsrett, slik som en garantert minstel\u00f8nn man kan leve av, virkelig l\u00f8nnslikhet for menn og kvinner og h\u00f8y beskatning av de rike og de store multinasjonale selskapene. Samtidig m\u00e5 programmet v\u00e6re klar p\u00e5 at kapitalen i sin historiske krise bare vil innvilge slike reformer n\u00e5r den er stilt overfor en trussel mot sin makt og eiendom. Selv da vil kapitalistene pr\u00f8ve \u00e5 reversere innr\u00f8mmelsene s\u00e5 snart den umiddelbare faren er over eller presset fra klassekampen har blitt mindre. I dag er ideen om at vi kan oppn\u00e5 sosialisme ved en langsom og fredelig vei av sosiale reformer og fagforeningsforhandlinger enda mer utopisk enn den var tidligere. Et program for sosialisme m\u00e5 utfordre de fundamentale \u201drettighetene\u201d til kapitalistene: retten til \u00e5 utbytte, retten til \u00e5 prioritere profitt fremfor mennesker, retten til \u00e5 bli rik p\u00e5 bekostning av de fattige, retten til \u00e5 \u00f8delegge milj\u00f8et og nekte barna v\u00e5re en fremtid.<\/p>\n
\u00c5 vinne dagens kamper betyr \u00e5 kjempe med \u00f8ynene v\u00e5re rettet mot fremtiden. En Femte Internasjonale m\u00e5 derfor fremme krav og foresl\u00e5 organisasjonsformer som ikke bare svarer til dagens vesentlige behov, men ogs\u00e5 organisere arbeiderne slik at de kan oppn\u00e5, samt ut\u00f8ve makt. \u00c5 kombinere disse elementene er ingen isolert akademisk \u00f8velse. De er bundet sammen av klassekampens virkelige omstendigheter i denne perioden av kapitalistisk nedgang.<\/p>\n
For \u00e5 \u00e5pne veien mot fremtidens samfunn krever programmet v\u00e5rt arbeiderkontroll av produksjonen og utvidelsen av denne til stadig st\u00f8rre sf\u00e6rer, fra fabrikkene, kontorene, transportsystemene og detaljhandelen til bankene og finanshusene. Det betyr avskaffelsen av forretningshemmeligheter, det betyr arbeidernes vetorett over sjefenes rett til \u00e5 sparke arbeidere, arbeiderinspeksjoner av og kontroll over produksjonen, en automatisk l\u00f8nns\u00f8kning hvis prisene stiger for \u00e5 bekjempe inflasjon, og nasjonalisering uten kompensasjon (ekspropriering) av kapitaliser hvis sabotasje ellers ville ha for\u00e5rsaket forstyrrelser.<\/p>\n
Videre vil kampen for \u00e5 vinne disse kravene kreve nye former for organisering som g\u00e5r lengre enn begrensningene til tradisjonell fagforeningsvirksomhet. P\u00e5 hvert stadium av kampen m\u00e5 avgj\u00f8relser gjort av demokratiske forsamlinger for alle de involverte v\u00e6re normen. Underordnet disse forsamlingene m\u00e5 delegater som er valgt og gjenkallelige ha ansvaret for implementeringen av avgj\u00f8relser og videre fungere som lederskap i kampen. Fra streikekomiteer valgt av hele arbeidsstyrken til prisoverv\u00e5kningskomiteer som inkluderer arbeidernes koner og partnere, fra arbeiderinspekt\u00f8rlag som unders\u00f8ker bedrifters regnskap til streikeforsvarslag som beskytter streikende arbeidere; slike organisasjonsformer er n\u00f8dvendig ikke bare for \u00e5 vinne dagens kamper, men for \u00e5 danne basisen for morgendagens kamporganisasjoner i kampen for statsmakt. De er derfor ogs\u00e5 framtidige organer for arbeiderstaten.<\/p>\n
Arbeidere som i dag deltar i kamp mot nedskj\u00e6ringer kan fremme disse kravene individuelt og hver for seg mot spesifikke angrep. Programmets sosialistiske m\u00e5l kan likevel bare bli oppn\u00e5dd n\u00e5r kravene blir tatt opp og kjempet for som et sammenhengende system for forvandlingen av samfunnet. Hele overgangsprogrammet er en strategi for arbeiderklassemakt. P\u00e5 grunn av dette er slagordene v\u00e5re ikke passive appeller til regjeringene eller arbeidskj\u00f8perne, men slagord som samler arbeiderklassen for \u00e5 styrte og ekspropriere kapitalistene.<\/p>\n
Vi skal ikke betale for deres krise \u2013 Mot arbeidsl\u00f8shet, usikkerhet og fattigdom<\/p>\n
Siden den store krisen i 2008 har flere titalls millioner jobber forsvunnet. Selv i det rikeste landet i verden, USA, har 50 millioner mennesker i 2008 problemer med \u00e5 skaffe nok mat til seg selv og sine barn. At systemet kaster millioner ut av arbeid n\u00e5r det er s\u00e5 mye arbeid som kan gj\u00f8res for \u00e5 eliminere fattigdom b\u00f8r alene ford\u00f8mme kapitalismen til historiens s\u00f8ppeldynge. Og angrepene fortsetter. Rundt om i verden utsetter kapital arbeiderne for de to v\u00e5pnene inflasjon og deflasjon, uunng\u00e5elige produkter av dette blinde systemet for profitt, for enten \u00e5 kutte reall\u00f8nn eller for \u00e5 fjerne enda flere jobber. Allerede lever tre milliarder mennesker, nesten havparten av verdens befolkning, p\u00e5 mindre enn to og en halv dollar dagen. Godt over en milliard lever i absolutt fattigdom. Rundt 2.6 milliarder mangler grunnleggende sanit\u00e6rforhold og 1.6 milliarder lever uten elektrisitet. Hver dag d\u00f8r 25 000 barn av fattigdom. Nesten en milliard l\u00e6rte aldri \u00e5 lese eller skrive. Vi kan ikke tillate at kapitalistene gj\u00f8r dette enda verre.<\/p>\n
Konfrontert med sjefenes globale offensiv m\u00e5 vi kjempe for en arbeiderenhetsfront; arbeiderklassekreftenes felles handling:<\/p>\n
\u2022\tNei til nedleggelser av enhver arbeidsplass. Nei til nedbemaning. Nei til l\u00f8nnskutt.<\/p>\n
\u2022\tFor streiker og okkupasjoner av alle arbeidsplasser som er truet med nedleggelse.<\/p>\n
\u2022\tNasjonalisering uten kompensasjon av enhver virksomhet som nedbemanner, enhver virksomhet som nekter \u00e5 betale minimumsl\u00f8nn, og enhver virksomhet som ikke respekterer beskyttende arbeidslovgivning eller som ikke betaler skatt. Hele den eksisterende arbeidsstyrken b\u00f8r fortsette produksjon under kontroll og ledelse av arbeiderne.<\/p>\n
\u2022\tNasjonalis\u00e9r bankene uten kompensasjon og fusjoner dem sammen i \u00e9n eneste nasjonal bank under folkets demokratiske kontroll.<\/p>\n
\u2022\tFor et offentlig arbeidsprogram for \u00e5 forbedre sosiale tjenester, helsevesen, boliger, offentlig transport og milj\u00f8tilstanden under kontroll av arbeiderne og deres nabolag.<\/p>\n
\u2022\tKutt i timene, ikke jobbene. Del det tilgjengelige arbeidet p\u00e5 alle som er i stand til \u00e5 arbeide. For en glidende arbeidstidsskala for \u00e5 redusere arbeidsdagen og for \u00e5 absorbere de arbeidsl\u00f8se, uten reduksjon i l\u00f8nn eller betingelser.<\/p>\n
\u2022\tFor en minimumsl\u00f8nn med rater bestemt av arbeiderkomiteer for \u00e5 sikre anstendige livsvilk\u00e5r for alle.<\/p>\n
\u2022\tNei til jobbusikkerhet: nei til alle former for usikkert, uformelt og midlertidig kontraktsarbeid. Alle kontrakter m\u00e5 bli gjort permanente, med full juridisk sikkerhet. L\u00f8nn og betingelser m\u00e5 bestemmes av kollektive avtaler kontrollert av fagforeninger og arbeiderrepresentanter.<\/p>\n
\u2022\tNei til inflasjon. For en glidende l\u00f8nnsskala som \u00f8ker \u00e9n prosent for hver prosentvise \u00f8kning i levekostnader. Delegater valgt ved arbeidsplassene, fattigkvarterene, arbeiderorganisasjonene, kvinner, sm\u00e5handlere og forbrukere b\u00f8r lage en indeks over en arbeiders levekostnader. Pensjoner m\u00e5 v\u00e6re indeksert mot inflasjon og v\u00e6re garantert av staten, ikke overlatt til aksjemarkedets n\u00e5de.<\/p>\n
\u2022\t\u00c5pne b\u00f8kene. Rundt om i verden sparker regjeringer og private arbeidskj\u00f8pere arbeidere, erkl\u00e6rer konkurser, proklamerer behovet for effektive sparetiltak, behovet for \u00e5 \u00f8ke produktiviteten. Arbeidere i privat og offentlig sektor b\u00f8r svare: \u201d\u00c5pne b\u00f8kene! \u00c5pne alle regnskap, database-, finans-, bank-, skatt- og ledelsesinformasjon for inspeksjon av arbeiderne.\u201d<\/p>\n
\u2022\tBekjemp arbeidsintensiveringen. Ned med sjefenes konstante press for \u00e5 \u00f8ke arbeidstempoet. Ned med \u201drasjonaliseringskampanjer\u201d som i virkeligheten ikke er annet enn fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 intensivere utbyttingen og \u00f8ke profitten, og som setter v\u00e5r helse, sikkerhet og liv i fare.<\/p>\n
\u2022\tNei til outsourcing og offshore-arbeid uten arbeidernes samtykke; i stedet for konflikt mellom arbeidere av forskjellige nasjonaliteter for de samme jobbene m\u00e5 all l\u00f8nn for likt arbeid jevnes ut og det b\u00f8r dannes internasjonale sammenslutninger av arbeidere i samme virksomheter og produksjonsgrener. Kollektive avtaler og lovbestemte rettigheter m\u00e5 gjelde underleverand\u00f8rers ansatte som om de var ansatt direkte av hovedleverand\u00f8ren.<\/p>\n
\u2022\tFor en arbeidervetorett i ledelsens avgj\u00f8relser; ikke \u201dco-production\u201d, \u201dsosialt partnerskap\u201d eller andre former for klassesamarbeid hvor fagforeningene v\u00e5re administrerer sjefenes kutt. Ja til en kamp for arbeiderkontroll av produksjonen.<\/p>\n
Skattelegg de rike, ikke de fattige<strong><\/p>\n
Mens milliarder lever i fattigdom lever en bitteliten minoritet i nesten utenkelig luksus. I 2010, etter to \u00e5r med global nedgangstid, var antallet pundmilliard\u00e6rer blitt 1,011. Investeringsavgj\u00f8relsene til disse finansfolkene og industrilederne kan bringe hele land til kn\u00e6rne. Rett under milliard\u00e6rene er det hundretusener av multimillion\u00e6rer som driver dank p\u00e5 v\u00e5r regning. Denne klassen med parasitter ford\u00f8mmer h\u00f8yt ethvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skatte dem og fordele velstanden deres. De flytter pengene sine til skatteparadis og manipulerer sine statsborgerskap og juridiske bostedsstatus for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 betale skatt i det hele tatt. Samtidig holder de aldri opp \u00e5 drive kampanjer for at arbeiderklassen skal betale st\u00f8rstedelen av skattebyrden gjennom indirekte skatt p\u00e5 basisvarer slik som brennstoff og mat, gjennom store kutt i skattelegging av forretningsvirksomhet og formue.<\/p>\n
De rike kapitalistene, industrilederne, bankfolkene og finansfolkene skal betale, ikke arbeiderne og sm\u00e5handlerne.<\/p>\n
\u2022\tKonfisk\u00e9r den private velstanden til milliard\u00e6rene og de superrike.<\/p>\n
\u2022\tFor dundrende skattlegging av de rike for \u00e5 finansiere tjenester, skoler, sykehus, og et massivt program for \u00e5 avskaffe fattigdom.<\/p>\n
\u2022\tBekjemp skatteunnalurerne \u2013 avskaff skatteparadisene, steng skatteunnvikelsesindustrien.<\/p>\n
\u2022\tAvskaff all indirekte skatt; kanseller all privat og statlig gjeld.<\/p>\n
\u2022\tNasjonalis\u00e9r aksjemarkedet.<\/p>\n
\u2022\tTa over kapitalistenes store industrier \u2013 for nasjonalisering av de multinasjonale selskapene uten kompensasjon og under arbeiderkontroll.<\/p>\n
Bekjemp privatisering \u2013 for en massiv utvidelse av offentlige tjenester<\/p>\n
Mot en bakgrunn av arbeidsl\u00f8shet og fallende l\u00f8nninger sikter en massiv serie med nedskj\u00e6ringsprogrammer p\u00e5 \u00e5 redusere de rikes skattebyrde og f\u00e5 arbeiderne og de fattige til \u00e5 betale kostnadene av krisen. Utdanning, helsevesen og velferdsordninger som arbeidere har vunnet som et resultat av ti\u00e5r med kamp er under angrep. Million\u00e6rene som profiterer p\u00e5 v\u00e5rt arbeid er s\u00e5 frekke at de krever at statsytelser blir redusert for \u00e5 \u201doppmuntre til selvstendighet og motvirke avhengighetskulturen\u201d! Samtidig sikler de ved tanken p\u00e5 potensiell profitt n\u00e5r private virksomheter fyller tomrommet som blir etterlatt etter kutt i offentlige tjenester.<\/p>\n
\u2022\tIkke et eneste kutt i offentlige tjenester, ikke en eneste privatisering.<\/p>\n
\u2022\tForsvar det beste eksisterende omsorgs- og helsevesenet og utvid disse for \u00e5 dekke milliardene som ikke er dekket i det hele tatt. Nasjonalis\u00e9r private skoler og helsevesen; \u00acunderordne utdanning og<\/p>\n
sykehus til arbeider- og brukerkontroll. Skoler, sykehus, tilgang p\u00e5 lege, medisiner og universitet m\u00e5 v\u00e6re gratis for alle.<\/p>\n
\u2022\tIngen senking av pensjoner: \u00f8k dem og utvid dem for \u00e5 dekke alle de som ikke enda er dekket. Nasjonalis\u00e9r private pensjonsavtaler og kombin\u00e9r dem i \u00e9n garantert statspensjon.<\/p>\n
\u2022\tNei til mer privatisering. Nasjonalis\u00e9r basistjenestene slik som vann, energi og transport. Kansell\u00e9r offentlig-private samarbeidsavtaler, spesielle \u00f8konomiske soner og goder fra regjeringen til n\u00e6ringsliver: for statseid utvikling betalt for ved \u00e5 konfiskere profitten til de private selskapene.<\/p>\n
\u2022\tArbeidere og fattige b\u00f8r g\u00e5 sammen om \u00e5 lage en oversikt over grunnleggende forbedringer av tjenester og infrastruktur. For et massivt program av offentlige forbedringer.<\/p>\n
\u2022\tFor nasjonalisering uten kompensasjon.<\/p>\n
I \u00e5revis s\u00e5 selve ideen om nasjonalisering ut til \u00e5 ha blitt borte i historiens t\u00e5ke. Langt fra \u00e5 nasjonalisere privat eiendom ble offentlig sektor privatisert av kapitalistiske regjeringer verden over. Viktige tjenester og ressurser slik som vann, helse og utdanning ble gitt til private kapitalister slik at de kunne drive dem for profitt og ikke etter folks behov.<\/p>\n
I dag st\u00e5r nasjonalisering igjen p\u00e5 agendaen. For f\u00f8rste gang p\u00e5 \u00e5revis har en nasjonal regjering, i Venezuela, foresl\u00e5tt ikke \u00e5 privatisere, men \u00e5 nasjonalisere store industrier og g\u00e5rder. Videre, i 2008 s\u00e5 vi neoliberale regjeringer skyndte seg \u00e5 nasjonalisere store banker og overta gjelden og tapene deres for \u00e5 redde systemet.<\/p>\n
Sosialister m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 skjelne kapitalistisk nasjonalisering, som er brukt for \u00e5 holde systemet oppe, fra arbeiderklasseekspropriering, brukt for \u00e5 frata sjefene sin eiendomsrett en gang for alle.<\/p>\n
\u2022\tNei til \u00e5 redde kapitalistene p\u00e5 arbeideres bekostning.<\/p>\n
\u2022\tNei til sosialiseringen av tapene og nei til \u00e5 redde kapitalister som er konkurs med skattebetalernes penger.<\/p>\n
\u2022\tNasjonalis\u00e9r eiendom og inventar, ikke underskudd.<\/p>\n
\u2022\tDen nye statlige eieren m\u00e5 konsekvent nekte \u00e5 sparke store deler av arbeidsstyrken, for deretter bare \u00e5 selge virksomheten billig tilbake til kapitalistene.<\/p>\n
\u2022\tAvvis kompensasjon til eksproprierte kapitalister.<\/p>\n
I stedet for en blanding av stat og privat eierskap i et kaotisk markedssystem der den st\u00f8rste spiser de mindre, \u00f8nsker vi en demokratisk produksjonsplan, hvor alle verdens ressurser \u2013 inkludert menneskelig arbeid \u2013 blir fordelt rasjonelt etter folkets vilje. Da vil vi virkelig gj\u00f8re det mulig \u00e5 produsere for menneskelige behov og ikke gr\u00e5dighet.<\/p>\n
I dag fors\u00f8ker Venezuela under Hugo Chavez \u00e5 utvikle sin \u00f8konomi for \u00e5 fri den fra presset til de store imperialistiske regjeringene og multinasjonale selskapene. De nasjonaliserer ogs\u00e5 visse selskaper, vanligvis etter sterkt press fra arbeiderne. Kommunister st\u00f8tter nasjonaliseringen. Samtidig viser vi alltid til begrensningene av det de kapitalistiske regjeringene foretar seg, og alltid presser vi p\u00e5 med krav i arbeiderklassens interesser. Vi argumenterer for at sjefene ikke m\u00e5 bli kompensert og vi krever kontroll og ledelse under arbeiderne, ikke av h\u00e6rskarer av sjefer med digre l\u00f8nninger, men av valgte komiteer fra arbeidsstyrken og arbeiderklassenabolagene.<\/p>\n
Fremfor all knytter kommunister kampen for ekspropriering av \u00e9n industri opp mot n\u00f8dvendigheten av \u00e5 ekspropriere kapitalistklassen som en helhet. Dette fordi, som Lev Trotskij sa, statseierskap bare vil produsere fordelaktige resultater \u201dhvis statsmakten selv fullstendig g\u00e5r over fra utbytternes hender til sliternes.\u201d<\/p>\n
Stopp klimakatastrofen<\/p>\n
Den fullstendig feilsl\u00e5tte klimakonferansen i K\u00f8benhavn i 2010 gjorde det klart at det ikke kunne inng\u00e5s noen konsensus mellom de konkurrerende kapitalistiske maktene over hvordan man skal redusere karbonutslipp og unng\u00e5 katastrofal global oppvarming. Verken de \u201dutviklede\u201d store forurenserne som USA, Japan og Den europeiske union, eller \u201dutviklingsgigantene\u201d som Kina og India var villige til \u00e5 risikere egne profitter ved \u00e5 gjennomf\u00f8re de radikale utslippskuttene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 senke hastigheten p\u00e5- og stoppe klimaendring.<\/p>\n
Hvis borgerskaper fortsetter p\u00e5 samme m\u00e5te er stadig verre flommer, t\u00f8rke, hungersn\u00f8d og pandemier uunng\u00e5elige. \u00d8konomisk og milit\u00e6r rivalisering forhindrer de store kapitalistiske maktene fra \u00e5 kombinere sine styrker for \u00e5 l\u00f8se disse krisene. Skrekkepisoder slik som de pakistanske oversv\u00f8mmelsene, den s\u00f8rasiatiske tsunamien og det haitiske jordskjelvet vil gjentas mange ganger.<\/p>\n
Videre fortsetter regjeringer og multinasjonale selskaper \u00e5 \u00f8ke utslipp av fossilt brennstoff, og st\u00e5r i veien for planene og forslagene fra vitenskapsfolk om \u00e5 senke hastigheten til- eller reversere katastrofen.<\/p>\n
Svaret er en global endring i produksjonen vekk fra \u00e5 brenne fossilt brennstoff og mot utvikling av b\u00e6rekraftig energi. Fordi profitt st\u00e5r i veien for de n\u00f8dvendige endringene i produksjonen, og fordi klimaet ikke respekterer politiske og nasjonale grenser, men per definisjon er global, betyr dette n\u00f8dvendigvis at tiltakene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 l\u00f8se krisen bare kan iverksettes av en verdensklasse uten en eierdel i profittsystemet: arbeiderklassen.<\/p>\n
\u2022\tFor en kriseplan for \u00e5 forvandle energi- og transportsystemet \u2013 et globalt skift vekk fra \u00e5 brenne fossilt brennstoff.<\/p>\n
\u2022\tDe store multinasjonale selskapene og de imperialistiske statene som USA og statene i EU skal betale for den milj\u00f8messige \u00f8deleggelsen de har for\u00e5rsaket resten av verden.<\/p>\n
\u2022\tFor en plan for \u00e5 fase ut energiproduksjon basert p\u00e5 fossilt brennstoff og atomkraft, og for massive investeringer i alternative energiformer slik som vind-, b\u00f8lge- og solkraft.<\/p>\n
\u2022\tFor et stort program for gjenplantning av skoger.<\/p>\n
\u2022\tFor en massiv utvidelse av offentlig transport for \u00e5 bekjempe forurensning for\u00e5rsaket av veksten i privatbilisme.<\/p>\n
\u2022\tAvskaff forretningshemmeligheter i den rene teknologi- og energisektoren \u2013 samle kunnskapen for \u00e5 danne effektive alternativer.<\/p>\n
\u2022\tNasjonalis\u00e9r under arbeiderkontroll alle energiselskaper, virksomheter som monopoliserer prim\u00e6rvarer som vann og jordbruksindustri, og alle flyselskap, shipping- og jernbanevirksomheter.<\/p>\n
Forvandle byene v\u00e5re<\/p>\n
Over halvparten av menneskeheten lever n\u00e5 i byer, men majoriteten av disse er fattigkvarterer og slummer uten skikkelige veier, belysning, rent drikkevann eller kloakk og s\u00f8ppelh\u00e5ndtering. Skr\u00f8pelige strukturer blir feid vekk av jordskjelv, orkaner, flom og tsunamier, som vi har sett i Indonesia, Bangladesh, New Orleans og i Haiti. Hundretusener d\u00f8r ikke bare som en direkte f\u00f8lge av disse naturkatastrofene, men p\u00e5 grunn av de fattige vilk\u00e5rene der dette skjer. B\u00f8lgen av mennesker som kommer til byene er motivert av at kapitalismen, landeiersystemet og jordbruksindustrien er ute av stand til \u00e5 tilby et levebr\u00f8d p\u00e5 landet.<\/p>\n
F\u00e5 som bor i fattigkvarterene har permanente eller sikre jobber. Deres barn har ikke tilgang p\u00e5 barnehager, helseklinikker eller skoler. Kriminelle gjenger og politi utsetter folket for trakassering og utpressing. Kvinner og de unge blir drevet til prostitusjon og til \u00e5 jobbe i fabrikker med minimale l\u00f8nninger. Slaveri og menneskehandel har igjen oppst\u00e5tt.<\/p>\n
Denne utstrakte akkumuleringen av menneskelig lidelse m\u00e5 stoppes.<\/p>\n
Dette kan ikke bli gjort med n\u00f8dhjelpssmuler fra rike land, med millenniumsl\u00f8fter, eller av ikke-statlige eller veldedige organisasjoner drevet av kirker, moskeer eller templer. Heller ikke kan \u201dselvhjelp\u201d eller mikrokredittordninger l\u00f8se disse store problemene. Befolkningen i barriosene, favellaene og townshipene kan, som de har vist, ta skjebnen i sine egne hender. Ved massemobilisering i Venezuela og Bolivia har de tvunget gjennom viktige reformer. Ved en sosial revolusjon i allianse med arbeiderklassen m\u00e5 de n\u00e5 knuse kapitalistenes stat og reise i dets sted en stat basert p\u00e5 komiteer og r\u00e5d av arbeiderne og de fattige, som et instrument for den fullstendige forvandlingen av byene v\u00e5re.<\/p>\n
\u2022\tFor boliger, belysning og elektrisitet, kloakk og s\u00f8ppelh\u00e5ndtering, helseklinikker og skoler, veier og offentlig transport for innbyggerne i de utstrakte og raskt voksende fattigkvarterene som omringer alle de store byene i \u201dutviklingsverdenen\u201d fra Manila og Karachi til Mumbai, Mexico City og Sao Paulo.<\/p>\n
\u2022\tFor et program av oppretting av offentlig infrastruktur under kontroll av arbeiderne og de fattige.<\/p>\n
\u2022\tMassiv investering i sosiale tjenester og helsetjenester, boliger, offentlig transport og et rent, b\u00e6rekraftig milj\u00f8.<\/p>\n
\u2022\tSt\u00f8tt kampene til sm\u00e5b\u00f8ndene, de fattige b\u00f8ndene, arbeiderne utenfor byene og de landl\u00f8se.<\/p>\n
Nesten halve menneskeheten lever i landsbyer, p\u00e5 plantasjer og i stammesamfunn. Gapet mellom deres inntekter, tilgang p\u00e5 helsevesen, utdanning og kommunikasjon, og den som eksisterer i byene er enorm. Samtidig konsentrerer kapitalismen ub\u00f8nnh\u00f8rlig landeierskap i hendene p\u00e5 en rik elite eller internasjonal jordbruksindustri. Fra Kina og Bengal til S\u00f8r-Amerika og Afrika blir b\u00f8nder og stammesamfunn drevet vekk fra det beste landet og tvunget til \u00e5 migrere til slummen i byene. Livet p\u00e5 plantasjene som produserer sukker, kaffe, te, bomull, hemp, gummi, tobakk og bananer reproduserer mange av kjennetegnene ved slaveri og tvungen arbeid.<\/p>\n
\u2022\tEkspropri\u00e9r oligarkene og den multinasjonale jordbruksindustriens landomr\u00e5der og plasser dem under kontroll av arbeiderne, de fattige b\u00f8ndene og landbruksarbeiderne.<\/p>\n
\u2022\tLand til de som arbeider p\u00e5 det.<\/p>\n
\u2022\tAvskaff forpakting og kansell\u00e9r all gjelden til de fattige b\u00f8ndene.<\/p>\n
\u2022\tGratis midler til \u00e5 kj\u00f8pe maskineri og gj\u00f8dsel. For insentiver for \u00e5 oppfordre fattige b\u00f8nder til frivillig \u00e5 slutte seg til produksjons- og samvirkelag for markedsf\u00f8ring.<\/p>\n
\u2022\tGratis tilgang til fr\u00f8, avskaff alle patenter i landbruket.<\/p>\n
\u2022\tMot fattigdom i distriktene: likestill inntekt, tilgang p\u00e5 helse, utdanning og kultur med byene. Dette alene kan senke farten p\u00e5, og reversere, den patologiske urbaniseringen av kapitalismen og \u00e5pne veien mot m\u00e5let fremmet i det Kommunistiske manifest: \u201dden gradvise avskaffelsen av forskjellen mellom by og land til fordel for en mer lik distribusjon av innbyggerne over hele landet.\u201d<\/p>\n
For kvinners frigj\u00f8ring<\/p>\n
De kapitalistiske demokratiene lovte kvinner likhet. Dette l\u00f8ftet er fortsatt ikke innfridd. Kvinners l\u00f8nninger er gjennomsnittelig bare 70 prosent av menns l\u00f8nninger og ofte mye mindre. Kvinner b\u00e6rer fortsatt den doble byrden av barnepass, omsorg av de gamle og drift av den individuelle husholdning, i tillegg til jobbene deres. Voldtekt, seksuell trakassering og vold i hjemmet er ikke uvanlig. Prevensjonsrettigheter er begrenset og hele tiden under angrep.<\/p>\n
I den s\u00f8rlige delen av den underutviklede verden gj\u00f8r patriarkalske mellommenneskelige relasjoner p\u00e5 landet og gamle religi\u00f8se fordommer disse ulikhetene st\u00f8rre. Kvinner blir nektet rett til kontroll over sine egne kropper, til \u00e5 bestemme om de \u00f8nsker \u00e5 ha barn og, hvis de \u00f8nsker det, n\u00e5r og hvor mange. Vold i hjemmet, familievoldtekt, til og med mord (s\u00e5kalte \u00e6resdrap), g\u00e5r ofte ustraffet. I alle land har denne undertrykkelsen r\u00f8tter i klassesamfunnets familiestruktur. Samtidig har millioner av kvinner de siste ti\u00e5rene blitt dratt inn i masseproduksjon, spesielt i fabrikker i byene i S\u00f8r- og \u00d8st-Asia og Latin-Amerika. Under krisen i tekstil-, elektronikk- og serviceindustrien, der kvinner utgj\u00f8r noen og 80 prosent av arbeidsstyrken, var disse ofte de f\u00f8rste som ble sparket uten at arbeidskj\u00f8pere utbetalte l\u00f8nninger, eller etter de hadde brutt lovp\u00e5lagte forpliktelser om i forveien \u00e5 gi beskjed om oppsigelse. Regjeringer og rettsvesenet ser ofte en annen vei. Mest skrekkelig utbyttet er det store antallet utvandrende kvinnelige arbeidere hvis familier hjemme vil sulte uten deres pengeforsendelser.<\/p>\n
I dag viser mannsdominerte regjeringer verden over en lystfull interesse til \u00e5 kontrollere kvinners rett til \u00e5 bestemme over sine egne valg av kl\u00e6r. I Europa krever rasister restriksjoner p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 med sjal og forbud mot at kvinner b\u00e6rer islamistisk ansiktsdekke. I islamistiske land, som Saudi-Arabia og Iran, h\u00e5ndhever religi\u00f8st politi islamistiske kleskoder.<\/p>\n
\u2022\tNei til alle former for juridisk diskriminering av kvinner. Like rettigheter for kvinner til \u00e5 stemme, til arbeid, til utdanning, til deltagelse i all offentlig og sosial aktivitet, i forhold til menn.<\/p>\n
\u2022\tHjelp kvinner \u00e5 unnslippe den uformelle forretningssektoren og familiebusinessen. Offentlige arbeidsprogrammer for \u00e5 skaffe heltidsjobbmuligheter for kvinner – med anstendig l\u00f8nn.<\/p>\n
\u2022\tLik l\u00f8nn for likt arbeid.<\/p>\n
\u2022\tAlle kvinner skal ha tilgang p\u00e5 gratis prevensjon og abort ved foresp\u00f8rsel – uansett alder.<\/p>\n
\u2022\tBekjemp seksuell vold i alle former. Utvidelse av offentlig eide tilfluktssteder for kvinner. Selvforsvar mot mannsj\u00e5vinistisk vold, st\u00f8ttet av arbeider- og kvinnebevegelsen.<\/p>\n
\u2022\tNei til lover som tvinger kvinner til enten \u00e5 b\u00e6re, eller ikke b\u00e6re, religi\u00f8se klesplagg. Kvinner skal ha juridisk rett til \u00e5 kle seg som de \u00f8nsker.<\/p>\n
\u2022\tAvskaff kvinners dobbeltbyrde gjennom sosialiseringen av husarbeid. For gratis 24-timers barnepass og en massiv utvidelse av billige, offentlige kvalitetsrestauranter og vaskerier.<\/p>\n
\u2022 Vi kan aldri oppn\u00e5 et samfunn der alle mennesker har like rettigheter hvis vi ikke viser at vi er bestemte p\u00e5 \u00e5 overvinne seksuell ulikhet i v\u00e5r egen motstandsbevegelse. Vi m\u00e5 st\u00f8tte kvinners rett i arbeiderbevegelsen til \u00e5 m\u00f8te uavhengig for \u00e5 identifisere og utfordre diskriminering, kvinners rett til proporsjonal representasjon i ledelsesstrukturer, og retten til \u00e5 etablere formelle kvinneseksjoner i partier og fagforeninger.<\/p>\n
\u2022\tFor en internasjonal arbeiderklassekvinnebevegelse for \u00e5 mobilisere kvinner i kampen for deres rettigheter, for \u00e5 styrke arbeidernes kamper over alt, for \u00e5 knytte kampen mot kapital opp mot kampen for kvinnefrigj\u00f8ringen og en ny samfunnsorden basert p\u00e5 virkelig frihet og likhet. Oppgaven til kommunistiske kvinner er \u00e5 bygge en slik bevegelse og kjempe for \u00e5 f\u00f8re den p\u00e5 veien mot sosial revolusjon.<\/p>\n
Nei til seksuell undertrykkelse \u2013 for lespisk og homofil frigj\u00f8ring<\/p>\n
Lespiske, homofile og transpersoner har juridisk likestilling bare i en minoritet av land. I mange er de utsatt for statlig straff, fysisk trakassering og til og med d\u00f8d. I Afrika har en b\u00f8lge av vold og undertrykkelse blitt lansert mot lespiskes og homofiles krav for rettigheter. Som med undertrykkelsen av kvinner er det ofte religion som godkjenner denne hatefulle undertrykkelsen. Kampen for likhet har heller ikke blitt vunnet i de demokratiske kapitalistiske landene. Arbeiderbevegelsen og den sosialistiske ungdommen m\u00e5 alle steder forsvare lespiske, homofile og transpersoner.<\/p>\n
\u2022\tFulle rettigheter for lespiske, homofile og transpersoner inkludert fulle juridiske rettigheter til sivilt samboerskap og ekteskap.<\/p>\n
\u2022\tStopp all trakassering fra stater, kirkene, templene og moskeene: seksuell legning og all frivillig seksuell aktivitet m\u00e5 v\u00e6re et personlig valg.<\/p>\n
\u2022\tGj\u00f8r all diskriminering mot lespiske og homofile ulovelig. Ingen diskriminering i tilgang til boliger, livsforsikring, medisinsk behandling eller tilgang til arbeid eller tjenester.<\/p>\n
\u2022\tFor retten til \u00e5 oppdra barn for lespiske og homofile par.<\/p>\n
\u2022\tNei til forbud mot \u00e5 utdanne folk i deres seksuelle valg. Nei til forbud mot offentlig utrykk av homoseksuell hengivenhet og kj\u00e6rlighet.<\/p>\n
De unges frigj\u00f8ring<\/p>\n
Krisen traff ungdommen spesielt hardt b\u00e5de fordi de er den mest usikre seksjonen av arbeidsstyrken og fordi de er enklest \u00e5 avskjedige. Det er f\u00e6rre jobber for folk som kommer rett fra skolebenken, kutt i statlige utdanningsbudsjett reduserer massivt alternativet av fulltidsstudium i h\u00f8yere utdanning. Den \u00f8kende fattigdommen i familier \u00f8ker den brutale behandlingen av barn i slummen i den tredje verden.<\/p>\n
Samtidig, langt fra \u00e5 vinne de unge til seg, begrenser og undertrykker fagforeningsbyr\u00e5kratiet og arbeiderpartienes reformistiske apparat i mange land de unges \u00e5nd og rettigheter. Dette er ikke rart: de unge er en kraftfull revolusjon\u00e6r styrke i alle land, fylt med en kamp\u00e5nd og fri fra mange av fordommene og de konservative vanene innprentet av borgerskapet og de reformistiske partiene og fagforeningene. De unge er vesentlige elementer i den revolusjon\u00e6re avantgarden. En Femte Internasjonale m\u00e5 tillate dem \u00e5 l\u00e6re av egen erfaring og lede deres egne kamper ved \u00e5 oppmuntre opprettelsen av en revolusjon\u00e6r ungdomsinternasjonale. Vi kjemper for:<\/p>\n
\u2022\tArbeidsplasser for alle unge folk med likestilt l\u00f8nn og vilk\u00e5r som eldre arbeidere.<\/p>\n
\u2022\tVrak billig arbeidsoppl\u00e6ring som trainee-ordninger osv. Erstatt disse med l\u00e6rlingsordninger med full l\u00f8nn og med p\u00e5f\u00f8lgende garantert jobb.<\/p>\n
\u2022\tAvskaff all barnearbeid.<\/p>\n
\u2022\tGratis utdanning for alle fra spedbarnsalder til 16 \u00e5r, og deretter h\u00f8yere utdanning og oppl\u00e6ring for alle som \u00f8nsker det, med et garantert stipend man kan leve av.<\/p>\n
\u2022\tFor retten til \u00e5 stemme ved fylte 16 \u00e5r eller ved arbeidsalder hvis denne er tidligere.<\/p>\n
\u2022\tFor ungdomsklubber og anstendige boliger, betalt for av staten, men under demokratisk kontroll av de unge som bruker dem.<\/p>\n
\u2022\tStopp kutt i utdanning. For massiv investering i det offentlige utdanningssystemet. Ansett flere l\u00e6rere og gi dem h\u00f8yere l\u00f8nn. Bygg flere statlige skoler. Nasjonalis\u00e9r privatskolene.<\/p>\n
\u2022\tMot alle avgifter og alle restriksjoner p\u00e5 gratis tilgang til skole og universitet.<\/p>\n
\u2022\tNei til all religi\u00f8s eller privat kontroll av skolering og for sekul\u00e6r, statsfinansiert utdanning.<\/p>\n
\u2022\tEtter hvert som de utvikler seksualliv m\u00f8ter unge mennesker inntoleranse, undertrykking og rettslig forf\u00f8lgelse. Det skal ikke v\u00e6re noen lover mot frivillig sex og ingen diskriminering av \u201dmindre\u00e5rige\u201d elskere. Seksualundervisning m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig i statlige skoler, uten innflytelse fra foreldre eller religion.<\/p>\n
\u2022\tFor strenge lover mot voldtekt og seksuell trakassering; i familien, hjemme, p\u00e5 skolen og i barnehjemmene, p\u00e5 jobben. Forsvar barn mot mishandling hvor enn dette kommer fra: prester, l\u00e6rere, foreldre osv.<\/p>\n
\u2022\tDriv business ut av utdanningssystemet. Ingen kontroll av statsbyr\u00e5kratiet over utdanningssystemet. Studenter, l\u00e6rere og foreldre skal selv sette opp l\u00e6replanene \u00e5 drive skolene demokratisk.<\/p>\n
Forsvar demokratiske rettigheter<\/p>\n
Her hjemme s\u00e5 vel som i utlandet presenterer vestlige imperialister seg som forsvarere av, og forkjempere for, demokrati. De lyver. Etter 11. september har nordamerikanske og europeiske regjeringer tvunget gjennom et overv\u00e5kningssamfunn og begrenset eller avskaffet rettigheter akkumulert over ti\u00e5r med massekamp.<\/p>\n
Selv de demokratiske rettighetene som tillater arbeiderklassen, b\u00f8ndene, de fattige i byene og i distriktene \u00e5 organisere seg og mobilisere for \u00e5 kjempe tilbake blir undergravet av rettsvesenet, politiet og sjefenes d\u00f8dsskvadroner. Giften av rasisme og j\u00f8dehat mot minoritets- og innvandrermilj\u00f8er blir brukt for \u00e5 splitte og undergrave motstanden. Over hele verden er det massenes egne organisasjoner som m\u00e5 ta opp kampen for \u00e5 forsvare og utvide demokratiske rettigheter. V\u00e5re demokratiske kamporganisasjoner er grunnlaget for enhver \u201dfolkemakt\u201d. Gjennom vanlig valg, retten til \u00e5 kalle tilbake delegater og representanter, motstand mot byr\u00e5krati og dets privilegier, kan arbeiderklassebevegelsen v\u00e6re springbrettet til et nytt samfunn.<\/p>\n
\u2022\tForsvar streikeretten, ytringsfrihet, frihet til \u00e5 samles, til \u00e5 organisere seg politisk og i fagforening og frihet til \u00e5 publisere og kringkaste.<\/p>\n
\u2022\tKrev avskaffelsen av alle udemokratiske elementer i de kapitalistiske grunnlovene: monarkier, \u201dsecond chambers\u201d, ut\u00f8vende presidenter, en dommerstand som ikke er valgt, og utvidet makt i krisetider.<\/p>\n
\u2022\tFor ubegrenset rett til \u00e5 d\u00f8mmes av en jury og for dommere valgt av folket.<\/p>\n
\u2022\tBekjemp den \u00f8kende overv\u00e5kningen i samfunnet v\u00e5rt og den \u00f8kende makten til politiet og sikkerhetstjenestene. Ned med det undertrykkende apparatet, erstatt det med militser av, og kontrollert av, arbeiderne og folkemassene.<\/p>\n
\u2022\tDer hvor fundamentale sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved den politiske orden er reist oppfordrer vi til en grunnlovsforsamling. Arbeiderne m\u00e5 kjempe for \u00e5 sikre at representanter til forsamlingen er valgt p\u00e5 den mest demokratiske m\u00e5te, blir holdt under kontroll av sine velgere, og kan kalles tilbake av dem. Forsamlingen m\u00e5 bli tvunget til \u00e5 ta for seg alle fundamentale sp\u00f8rsm\u00e5l om demokratiske rettigheter og sosial rettferdighet: jordbruksrevolusjon, nasjonalisering av storindustri og bankene under arbeiderkontroll, selvbestemmelse for nasjonale minoriteter, og avskaffelse av de rikes politiske og \u00f8konomiske privilegier.<\/p>\n
Fra streikevakt til arbeidermilits<\/p>\n
Enhver person som streiker bestemt er klar over n\u00f8dvendigheten av streikevakter for \u00e5 stanse streikebrytere. Ikke rart at kapitalister over alt presser p\u00e5 for drakoniske antifagforeningslover for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5r streikevakt s\u00e5 ineffektiv som mulig. Samtidig har sjefene lov til \u00e5 hyre sikkerhetsvakter og private bander for \u00e5 true arbeidere. Fra angrep p\u00e5 arbeideropptog utf\u00f8rt av mekanisert politi som i Hellas, arrestasjoner og fengsling av fagforeningsfolk som i Iran, til mord p\u00e5 gaten av d\u00f8dsskvadroner som i Colombia fortsetter trakassering av militante arbeidere. N\u00e5r politiet og arbeidskj\u00f8pernes bander tar i bruk \u00e5pen undertrykkelse kan selv den mest militante massestreikevakten vise seg utilstrekkelig slik den gjorde i den historiske britiske gruvearbeiderstreiken i 1984-85. Hver seri\u00f8s kamp viser til n\u00f8dvendigheten av disiplinert beskyttelse ved \u00e5 ta i bruk v\u00e5pen tilsvarende de som blir brukt mot oss.<\/p>\n
Vi m\u00e5 begynne med det organiserte forsvaret av demonstrasjoner, streikevakter og av nabolag som er utsatt for rasistisk og fascistisk trakassering. Ved alltid \u00e5 hevde den demokratiske retten til selvforsvar b\u00f8r militante lansere en \u00e5pen kampanje for arbeider- og folkevakter, basert p\u00e5 massebevegelsen.<\/p>\n
I land der det ved lov er tillatt \u00e5 b\u00e6re v\u00e5pen, b\u00f8r arbeidernes forsvarsstyrker utnytte dette fullt ut. Der hvor kapitalistene og deres stat har monopol p\u00e5 tvang er alle midler rettferdiggjort for \u00e5 bryte dette monopolet. Revolusjon\u00e6re m\u00e5 kjempe innenfor arbeiderklassens og b\u00f8ndenes masseorganisasjoner for dannelsen av forsvaravdelinger, disiplinerte og trenet i kamp, utstyrt med hensiktsmessige v\u00e5pen for suksess. I avgj\u00f8rende \u00f8yeblikk i klassekampen, slik som under massestreikeb\u00f8lger eller en generalstreik, er opprettelsen av en massearbeidermilits avgj\u00f8rende hvis bevegelsen ikke skal bli druknet i blod slik som i Chile i 1973 eller p\u00e5 Tiananmen-plassen i 1989. Ved reise seg til utfordringen kan midlene for folkelig forsvar bli revolusjonens instrument.<\/p>\n
For frigj\u00f8ringen av de undertrykte nasjonene og folkeslagene<\/p>\n
Startpunktet for internasjonalister er at arbeidere og b\u00f8nder fra alle nasjonaliteter m\u00e5 forene seg da de ikke i noe land kan l\u00f8se problemene sine i isolasjon. Det st\u00f8rste hinderet for \u00e5 oppn\u00e5 internasjonalisme er nasjonal undertrykkelse; det faktum at verdenssystemet er basert p\u00e5 noen lands systematiske undertrykkelse av andre land. Varig enighet mellom land kan ikke oppn\u00e5s der hvor ett land undertrykker andre. I dag er hele land og folk; palestinere, kurdere, tsjetsjenere , de lankesiske tamilene, kasjmirere, tibetanerne og mange andre nektet retten til selvbestemmelse. I likhet med mange innf\u00f8dte folkeslag er de utsatt for etnisk utrensning og kulturelt, noen ganger fysisk, folkemord. Arbeiderklassene, spesielt de der deres herskerklasser er ansvarlig for slik undertrykkelse, m\u00e5 gi st\u00f8tte og praktisk bistand til de undertrykte nasjonenes kamp for frigj\u00f8ring.<\/p>\n
\u2022\tFor retten til undertrykte lands selvbestemmelse, inkludert retten til \u00e5 danne en separat stat hvis de \u00f8nsker det.<\/p>\n
\u2022\tFor at innf\u00f8dte folkeslag skal ha rett til landet der de bor, fri for bosetninger rettet mot \u00e5 gj\u00f8re dem til en minoritet.<\/p>\n
\u2022\tRettigheter og statsborgerskap for nasjonale minoriteter p\u00e5 lik linje med majoriteter.<\/p>\n
\u2022\tMot offisielle statsspr\u00e5k. Like rettigheter for nasjonale minoriteter til \u00e5 bruke deres spr\u00e5k i skoler, rettssaker, media og i deres kontakt med offentlig administrasjon. For at innvandrermilj\u00f8er skal ha rett til \u00e5 bruke morsm\u00e5let sitt p\u00e5 skolen.<\/p>\n
Bekjemp rasisme<\/p>\n
Rasisme er en av de mest dyptg\u00e5ende og mest skadelige formene for undertrykking som kapitalismen skaper. Dens r\u00f8tter ligger dypt i historien til den kapitalistiske utviklingen. Verdensmarkedet og handel vokste under dominering av mektige kapitalistiske stater som plyndret svakere krefter. Slaveri i Amerika, et resultat av imperiene i Storbritannia, Holland og Frankriket, erobringskriger av Tyskland og Japan, disse krevde alle at undertrykkerne nektet for selve menneskeligheten til de som ble tatt som slaver. Afrikanerne, inderne, kineserne og s\u00f8r\u00f8st-asiatene ble alle presentert av de nye imperialistiske maktene som undermennesker som ikke var verdige de rettighetene de motvillig tillot sin egen befolkning der hjemme.<\/p>\n
Ved systematisk \u00e5 innterpe rasismens ideologi rettferdiggjorde imperiemaktene sine kriminelle handlinger i andre land, bandt sitt eget folk til st\u00f8tte for nasjonale milit\u00e6reventyr – uansett hvor kriminelle, herdet sine arbeidere slik at de ble vant til den oppr\u00f8rske \u00e5nden til deres koloniale br\u00f8dre og s\u00f8stre, og fremmet dype splittelser mellom utvandrerseksjonene fra arbeiderklassen og de innf\u00f8dte. I dag, etter den store borgerrettighetsbevegelsen i USA, og de seirende nasjonale bevegelsene som utviste kolonialistene fra India, Algeria og Vietnam og nedkjempet apartheid i S\u00f8r Afrika, sverger borgerskapet i de imperialistiske maktene ved antirasisme. Likevel diskriminerer de samme regjeringene systematisk mot svarte, afrikanere, asiater og innvandrermilj\u00f8er, etablerer rasistiske grensekontroller og utsetter raseminoriteter for de verste boligene, den laveste l\u00f8nnen og vedvarende trakassering av politiet. I Europa, \u00f8st og vest, er romani- og muslimske milj\u00f8er m\u00e5l for politirazziaer og tvungne deportasjoner, hisset opp av ustanselig nedrig rasistisk propaganda fra million\u00e6renes medier.<\/p>\n
\u2022\tNed med alle former for diskriminering mot innvandrere. Lik l\u00f8nn og like demokratiske rettigheter uavhengig av rase, nasjonalitet, religion eller statsborgerskap.<\/p>\n
\u2022\tAvskaff alle spesifikke lover og restriksjoner som omfatter folk med utenlandsk statsborgerskap. \u00c5pne grensene. Bekjemp rasistiske grensekontroller som forhindrer den frie bevegelsen til arbeidere og de undertrykte p\u00e5 tvers av grensene.<\/p>\n
\u2022\tFor retten til muslimske kvinner \u00e5 kle seg i religi\u00f8se drakter (sl\u00f8r, niqab, burka) hvis de \u00f8nsker det, i alle offentlige sf\u00e6rer \u2013 og for kvinners rett i muslimske land og milj\u00f8er til ikke \u00e5 kle seg i religi\u00f8se drakter, fri fra juridisk tvang, tvang fra prester eller familie.<\/p>\n
\u2022\tFulle asylrettigheter for alle som r\u00f8mmer fra krig, undertrykking og fattigdom i deres hjemland.<\/p>\n
\u2022\tBekjemp rasisme og alle former for rasediskriminering. Lanser en kamp mot rasisme i alle sektorer av arbeiderbevegelsen. Nei til streiker rettet mot ansettelse av innvandrerarbeidskraft eller arbeidskraft fra utlandet.<\/p>\n
\u2022\tArbeiderbevegelsen, spesielt fagforeningsfolk i pressen og kringkastingsmedia, m\u00e5 starte en kampanje, underst\u00f8ttet av direkte aksjoner, for \u00e5 argumentere mot og stoppe rasistisk hatpropaganda.<\/p>\n
For en arbeiderenhetsfront mot fascisme<\/p>\n
Kapitalistiske kriser ruinerer middelklassene og driver dem til en vannvittig s\u00f8ken etter syndebukker. De langtidsarbeidsl\u00f8se synker enda dypere ned i fortvilelsen. Dette gj\u00f8r disse s\u00e5rbare for rasistiske h\u00f8yrenasjonalister, religi\u00f8se demagoger og utilsl\u00f8rte fascister.<\/p>\n
I de imperialistiske landene tar slikt ofte form av klassisk fascisme som gj\u00f8r folkeminoriteter, nasjonale og religi\u00f8se minoriteter, innvandrere og romanifolk til syndebukker. Spesielt er anti-islamisme\/islamofobi, hat mot muslimer, i Europa en hurtigvoksende trussel, med opptog mot moskeer og agitasjon mot hijab og burka som sprer seg kamuflert under den offisielle ideologien av \u201danti-terrorisme\u201d og den ikke-eksisterende trusselen av \u201dislamiseringen av Europa\u201d. Heller ikke er antisemittisme er d\u00f8d. Den hurtigvoksende ungarske nazi-bevegelsen Jobbik kombinerer begge disse til en giftig blanding reaksjon\u00e6r demagogi.<\/p>\n
I den semi-koloniale verden vokser fascistiske styrker gjerne ut av lokale sekter og religi\u00f8st bigotteri. De leder massenes f\u00f8lelser mot minoriteter som muslimer i India, tamiler i Sri-Lanka og Ahmadiyya i Pakistan.<\/p>\n
Fascisme er en kraft for borgerkrig mot arbeiderklassen. Ved \u00e5 egge opp antikt hat og promotere irrasjonell frykt mobiliserer den sm\u00e5borgerskapet og de filleproletariske massene for f\u00f8rst \u00e5 splitte og deretter \u00f8delegge arbeiderklassens organisasjoner s\u00e5 vel som demokratiske organisasjoner. Den samler deretter statens kontrollapparat i sine hender for \u00e5 tvinge gjennom et regime av superutbytting av arbeiderne under direkte overv\u00e5kning av politiet og deres assisterende bander.<\/p>\n
Veksten av denne til en massekraft er et vitnesbyrd over krisens intensitet som gj\u00f8r millioner rasende og driver dem til fortvilelsens rand, og over svikene og sammenbruddene til arbeiderklassens lederskap. Fascismen kan bare bli overvunnet ved \u00e5 slippe l\u00f8s arbeiderklassens revolusjon\u00e6re bevegelse med deres allierte, oppfordre til en arbeiderenhetsfront av alle arbeiderorganisasjonene mot fascisme og en antifascistisk arbeiderklassemilits for \u00e5 drive tilbake angrepene p\u00e5 arbeiderbevegelsen og minoritetene. Som Lev Trotskij sa: \u201dHvis sosialisme er det revolusjon\u00e6re h\u00e5pets utrykk s\u00e5 er fascisme utrykket til konterrevolusjon\u00e6r fortvilelse.\u201d For \u00e5 drive tilbake fascismen m\u00e5 massenes fortvilelse konverteres til en revolusjon\u00e6r klasseoffensiv mot krisebesatt kapitalisme, systemet som igjen og igjen f\u00f8der fascisme.<\/p>\n
\u2022\tFor en arbeiderenhetsfront mot fascistene.<\/p>\n
\u2022\tIngen tillitt til den kapitalistiske staten og dets undertrykkende apparat.<\/p>\n
\u2022\tFor organisert selvforsvar for arbeidere, nasjonale minoriteter og de unge. En antifascistisk milits kan bryte opp fascistiske samlinger, demonstrasjoner og m\u00f8ter og nekte de rasistiske og fascistiske demagogene en plattform.<\/p>\n
Siden en sterk fascisme er avhengig av \u00e5 mobilisere massene, som er blitt rasende p\u00e5 grunn av resultatet av kapitalistisk krise, vil kampen mot fascismen bare bli fullf\u00f8rt n\u00e5r dens r\u00f8tter, kapitalismen, er revet opp.<\/p>\n
Mot militarisme og imperialistisk krig<\/p>\n
Hver kapitalistiske \u00f8konomiske krise f\u00f8rer med seg trusselen av krig. Konkurranse mellom statene intensiveres. Sjefene pr\u00f8ver \u00e5 avlede folket vekk fra klassekampen og til kampen mot en fremmed fiende. Fra Afghanistan og Irak, til Honduras og Sierra Leone bruker de store imperialistiske maktene som USA og Storbritannia direkte okkupasjon, eller gir st\u00f8tte til kupp og promoterer borgerkrig, for \u00e5 innsette sine marionettregime. De oppfordrer sine klientherskere til \u00e5 innta rollen som regionale politimenn med oppgave \u00e5 undergrave rivaliserende regjeringer og undertrykke folket.<\/p>\n
I dag har den store \u00f8konomiske nedgangen \u00e5pnet en periode av revolusjon\u00e6r krise i systemet som en helhet. Denne tar til nye h\u00f8yder kampen mellom de imperialistiske maktene for igjen \u00e5 dele opp verdens ressurser. I begynnelsen er konturene av disse nye rivaliseringene, spenningene og de fastl\u00e5ste stillingene mellom USA og Kina, Russland og EU knapt synelige. Likevel f\u00f8rer de med seg trusselen av flere d\u00f8delige regionale kriger og stedfortrederkriger, og endelig trusselen av en ny verdenskrig, et desperat tilintetgj\u00f8rende sammenst\u00f8t mellom de fallende verdensmaktene og nye, kommende, imperier.<\/p>\n
Hvis arbeiderklassen lar internasjonalt diplomati, avgj\u00f8relsene av krig og fred, forbli i v\u00e5re herskeres hender vil v\u00e5r skjebne bli \u00e5 v\u00e6re kanonf\u00f8de. Derfor trenger arbeiderklassen at en ny internasjonale l\u00e6rer seg, som den F\u00f8rste Internasjonale forklarte i sin grunnleggende erkl\u00e6ring, \u201d mysteriene i internasjonal politikk; \u00e5 se de diplomatiske gjerningene til sine respektive regjeringer; \u00e5 hindre dem, hvis n\u00f8dvendig, med alle midler i sin makt.\u201d<\/p>\n
Den store antikrigsmobiliseringen i 2003, som brakte 20 millioner ut i gatene i alle de store byene i verden, beviste en gang for alle at dette er mulig. Bevegelsen som ble startet av det Europeiske sosiale forum og Verdens sosiale forum klarte ikke \u00e5 stoppe krigen fordi ESF og VSF ikke var villige og i stand til videre \u00e5 organisere masseaksjoner inkludert streiker, veiblokkader og mytterier.<\/p>\n
Den digre skalaen p\u00e5 de verdensomspennende folkeopptogene viste potensialet for global handling av arbeiderklassen for \u00e5 stoppe kriger, eller forvandle dem til revolusjoner. At bevegelsen ikke klarte \u00e5 stoppe krigen i Irak viste til n\u00f8dvendigheten av en mer disiplinert organisasjon med mer bestemte m\u00e5l, en Femte Internasjonale.<\/p>\n
Under kapitalismen har arbeiderne ikke noe fedreland. I de imperialistiske landene kan arbeiderklassebevegelsen aldri st\u00f8tte \u201dnasjonalt forsvar\u201d og m\u00e5 alltid fors\u00f8ke \u00e5 beseire deres egne herskere enten det er i koloniale okkupasjonskriger i Irak og Afghanistan eller i et sammenst\u00f8t med rivaliserende imperialistiske stater. Det er revolusjon\u00e6res plikt \u00e5 bruke krigen for \u00e5 for\u00e5rsake systemets undergang, for \u00e5 forvandle den imperialistiske krigen til en borgerkrig.<\/p>\n
I de semi-koloniale landene er det n\u00f8dvendig \u00e5 forsvare nasjonen mot ethvert angrep fra en imperialistisk makt eller en av deres lokale fullmektige eller politimenn. Samtidig gir revolusjon\u00e6re ingen st\u00f8tte til borgerskapets utkjemping av krigen. Ved \u00e5 kjempe for en enhetsfront av alle nasjonale krefter mot imperialisme, ved \u00e5 avsl\u00f8re svakhetene, vaklingene og feigheten til de besittende klassene i den antiimperialistiske kampen, s\u00f8ker revolusjon\u00e6re \u00e5 samle uavhengige arbeiderklassestyrker for \u00e5 st\u00e5 i spissen i kampen for \u00e5 fri nasjonen fra imperialisme og \u00e5pne veien mot sosialisme.<\/p>\n
I brodermordiske sammenst\u00f8t mellom semi-kolonier over territorier eller ressurser er nederlaget til \u201dditt eget\u201d land et mindre onde enn \u00e5 utsette klassekampen hjemme. Krigen m\u00e5 forvandles til et oppr\u00f8r for arbeiderklassemakt og fred.<\/p>\n
De store imperialistiske maktene USA, Storbritannia, Kina og statene i EU, bruker hundrevis av milliarder p\u00e5 sine krigsmaskiner. De hevder i dag \u00e5 handle i humanit\u00e6re interesser, men dette er kamuflasje for deres virkelige m\u00e5l, \u00e5 sikre sitt milit\u00e6re dominans av verden. I fattigere land blir ogs\u00e5 digre deler av nasjonalbudsjettet brukt p\u00e5 h\u00e6ren, i land som Pakistan og Tyrkia fors\u00f8ker milit\u00e6ret selv \u00e5 spille en direkte politisk rolle.<\/p>\n
\u2022\tNei til imperialistiske kriger og aggresjon. Bekjemp den imperialistiske okkupasjonen av Afghanistan, Irak, Palestina, Tsjetsjenia. St\u00f8tt motstanden. Ikke r\u00f8r Iran og Nord-Korea.<\/p>\n
\u2022\tFor nedleggelsen av alle amerikanske milit\u00e6rbaser rundt om i verden. Nei til milit\u00e6rintervensjoner fra EU og andre imperialistiske krefter.<\/p>\n
\u2022\tOppl\u00f8s alle imperialistisk-dominerte milit\u00e6rallianser slik som NATO.<\/p>\n
\u2022\tIkke et \u00f8re eller \u00e9n person til noen kapitalistisk h\u00e6r, enten det er en profesjonell h\u00e6r eller en med allmenn verneplikt. Arbeiderrepresentanter i storting og parlament m\u00e5 v\u00e6re mot alle milit\u00e6rutgifter av kapitalistiske regjeringer.<\/p>\n
\u2022\tMilit\u00e6rtrening for alle under kontroll av arbeiderbevegelsen.<\/p>\n
\u2022\tFor fulle borgerrettigheter for soldater. For \u00e5 etablere komiteer og fagforeninger av soldater. For at soldatene velger sine egne offiserer.<\/p>\n
\u2022\tI en reaksjon\u00e6r krig er arbeiderklassens fiende hjemme. For imperialistiske regjeringers nederlag i krigstider. For seieren til koloniale og semi-koloniale land og arbeiderklassestater mot de imperialistiske h\u00e6rene.<\/p>\n
Avskaff IMF og Verdensbanken<\/p>\n
Systemet av internasjonale finansinstitusjoner (Det internasjonale pengefondet – IMF, Verdens handelsorganisasjon – WTO, og Verdensbanken) ble i \u00e5rene etter 2000 blottlagt og diskreditert av en serie modige massemobiliseringer verden over. Finansinstitusjonenes hykleriske p\u00e5stander om at de kansellerer gjeld i den tredje verden og setter nye utviklingsm\u00e5l har vist seg totalt uten substans ettersom rike land ikke har gjort l\u00f8ftene om til virkelighet. Tvert om har de kuttet i bistandsbudsjettene. Deres p\u00e5stander om at de hadde skapt et \u201dnytt paradigme\u201d for en verden fri for kriser eksploderte da krakket inntraff i 2008. De ikke-statlige organisasjonene som trodde at de internasjonale finansinstitusjonene p\u00e5 en eller annen m\u00e5te ville d\u00f8 ut, eller reformere seg, har blitt voldsomt skuffet. Etter hvert som kravene for virkemidler mot krisen ga vei for nedskj\u00e6ringer, startet igjen IMF og deres v\u00e5pendragere angrepene. N\u00e5, mer enn noensinne, er det n\u00f8dvendig \u00e5 opprettholde motstanden og kreve:<\/p>\n
\u2022\tUbetinget og fullstendig kansellering av gjelden til alle landene i Latin Amerika, Afrika, S\u00f8r og \u00d8st-Asia og \u00d8st-Europa.<\/p>\n
\u2022\tDe imperialistiske statene m\u00e5 kompensere den semi-koloniale verden for plyndringen av dens naturlige og menneskelige ressurser.<\/p>\n
\u2022\tNei til proteksjonisme av de utviklede landene rettet mot produktene til de fattige landene i s\u00f8r. Avskaff NAFTA, \u201dCommon Agricultural Policy\u201d og andre imperialistiske staters proteksjonistiske v\u00e5pen. Imidlertid st\u00f8tter vi retten til land i den tredje verden til \u00e5 forsvare markedene sine mot billig import fra imperialistiske land.<\/p>\n
\u2022\tAvskaff IMF, Verdensbanken og WTO.<\/p>\n
\u2022\tNasjonalis\u00e9r de store bankene og de multinasjonale selskapene under arbeiderkontroll.<\/p>\n
Arbeiderklassens lederskapskrise<\/p>\n
De arbeidene massenes eksisterende ledere demonstrerte sin svakhet under krisen i 2008-2010. P\u00e5 tross av spontane folkelige \u201dnei\u201d til \u00e5 gi bankfolkene redningspakker p\u00e5 v\u00e5r bekostning aksepterte lederne i fagforeningene og til og med i sosialistpartiene ydmykt dette. De sa de ikke hadde noe alternativ. Det var et alternativ; et alternativ de hadde g\u00e5tt vekk fra for flere ti\u00e5r siden: sosialiseringen av bankene, uten kompensasjon til milliard\u00e6rene og med garantering av arbeidernes sparepenger, pensjoner og jobber.<\/p>\n
V\u00e5re offisielle ledere forblir bitre motstandere av ethvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta statsmakt ut av v\u00e5re klassefienders hender og erstatte deres makt med en makt som har r\u00f8tter i de arbeidende millionenes masseorganisasjoner. De har ikke noe program for \u00e5 demontere og erstatte dette d\u00f8ende systemet som utbytter og nedverdiger produktivkreftene av menneskelig arbeid og naturens ressurser.<\/p>\n
P\u00e5 denne m\u00e5ten skaper kapitalismens krise en stadig dypere lederskapskrise for arbeiderklassen. For \u00e5 l\u00f8se denne krisen, for \u00e5 konvertere motstanden til en kamp for det 21. \u00e5rhundrets verdensrevolusjon, m\u00e5 vi \u00e5 grunnlegge en Femte Internasjonale med seksjoner i alle land. Den m\u00e5 forvandle nasjonale arbeiderbevegelser, iverksette aksjoner og solidaritet p\u00e5 tvers av grenser, og bli et verdensparti for sosialistisk revolusjon.<\/p>\n
Ned med reformisme<\/p>\n
I de rike imperialistiske landene i Europa og visse privilegerte land i s\u00f8r har sosialdemokratiske partier og arbeiderpartier tjent kapitalistene som regjeringspartier i nesten ett \u00e5rhundre. I Brasil er Arbeiderpartiet (PT) et eksempel p\u00e5 dette. Det er ogs\u00e5 de to store kommunistpartiene i India (CPI og CPI-M). Et privilegert sjikt av byr\u00e5krater og parlamentarikere, som betrakter kapitalismen som et evigvarende system og tjener sjefene enten i regjering eller i opposisjon, frustrerer arbeiderne i deres fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bruke disse partiene som v\u00e5pen i kampen. Selv om de \u00e9n gang byttet begrensede reformer mot sine tjenester, har dette sjiktet de 20 siste \u00e5rene g\u00e5tt lenger og adoptert neoliberal markedspolitikk diktert av den kapitalistiske klassen. Deres \u201dreformer\u201d i dag er kutt i velferd, privatisering og angrep p\u00e5 l\u00f8nn.<\/p>\n
Med restaureringen av kapitalisme i republikkene i \u00d8st-Europa i det tidligere Sovjetunionen og i Kina har ogs\u00e5 verdens stalinistiske kommunistpartier beveget seg langt mot h\u00f8yre. I Vest- og Sentral-Europa har de fylt en del av det politiske tomrommet som ble etterlatt av neoliberalt sosialdemokrati. De har kritisert neoliberalisme med ord. I praksis derimot, s\u00e5 snart de fikk s\u00e5 mye som en plass i regjeringen, st\u00f8ttet partier som Rifondazione Comunista i Italia, Parti Communiste Francaise og tyske Die Linke sosiale nedkj\u00e6ringer og privatisering. \u00c5 regjere for kapitalismen har drevet CPI og CPI-M-regjeringen i Vest-Bengal til og tre inn i rollen som politimann for innlands og utenlandsk kapital mot landsbyenes innbyggere og stammefolk hvis land de \u00f8nsker \u00e5 ekspropriere. Undertrykkelsen av landsbyboerne i Nandigram i Vest-Bengal ble beryktet verden over.<\/p>\n
I tilsynelatende kontrast til dette har noen maoistiske partier, spesielt de i Nepal og India, spilt en mer radikal rolle. I Nepal har Unified Communist Party of Nepal (Maoist) v\u00e6rt ledende i massebevegelsen som styrtet monarkiet. Men, etter \u00e5 ha vunnet valgene for en grunnlovsforsamling, gikk partiet inn i regjering, og partiets leder ble for en kort tid statsminister.<\/p>\n
Dette har atter en gang eksponert den fundamentalt gale stalinistisk-maoistiske strategien av \u201drevolusjon i faser\u201d. Denne er basert p\u00e5 oppfattningen at arbeiderklassen ikke m\u00e5 kjempe for sosialisme i \u00f8konomisk underutviklede land f\u00f8r disse har v\u00e6rt gjennom en \u201ddemokratisk fase\u201d med kapitalistisk utvikling. Av denne grunn er stalinistene i mot at arbeiderklassen tar makt og implementerer et sosialistisk program for utvikling. I stedet insisterer de p\u00e5 at arbeiderklassen m\u00e5 danne en allianse med det nasjonale borgerskapet og ikke kreve mer enn en demokratisk regjering.<\/p>\n
Communist Party of India (Maoist) har vokst som en geriljakraft basert p\u00e5 de landl\u00f8se og fattige b\u00f8ndene og Adivasi-folket (stammefolk), som kjemper for \u00e5 forhindre at deres land blir tatt over av multinasjonale selskaper eller indiske milliard\u00e6rer. Disse fulgte den maoistiske strategien av \u201d\u00e5 omringe byene\u201d. I et land med en diger og voksende arbeiderklasse er begrensningene av faseteorien og geriljastrategien \u00e5penbar. De kan ikke v\u00e6re strategier for sosialistisk revolusjon i India.<\/p>\n
Som den eneste staten i Amerika hvor kapitalismen har blitt styrtet har Cuba enorm innflytelse. Landets helse- og utdanningssystem viser til, i kontrast til sine karribiske og latinamerikanske naboer, noe av det en plan\u00f8konomi og utvisningen av imperialistiske og innf\u00f8dte utbyttere kan utrette.<\/p>\n
Likevel har Kubas kommunistparti siden 1960 ikke gjort noe for \u00e5 spre revolusjonen annet enn \u00e5 st\u00f8tte regimer som trosser USA. \u00acFaktisk har partiet i avgj\u00f8rende situasjoner, slik som de i Chile og Nicaragua, anmodet om streng tilslutning til den stalinistiske faseteorien, og dermed bidratt til kontrarevolusjonens seier. I Kuba selv tilbyr ettpartistaten lite rom for demokratisk debatt eller uavhengige arbeider- og bondeorganisasjoner. I stedet er \u00f8konomien helt kontrollert av partiet og det privilegerte statsbyr\u00e5kratiet som det representerer.<\/p>\n
Hugo Chavez\u2019 og Evo Morales\u2019 \u201dbolivarske sosialistregjeringer\u201d har nylig gjennomf\u00f8rt genuine reformer for arbeiderklassen og de urbane fattige. Helt siden massene i Venezuela nedkjempet det USA-st\u00f8ttete kuppet i 2002 har inntektene fra den nasjonaliserte oljeindustrien delvis blitt brukt for \u00e5 finansiere viktige sosiale programmer for de fattige. Dette skiller dem fra de fleste regimer p\u00e5 kontinentet. Samtidig som kapitalistisk globalisering presenterte seg selv som \u201dden eneste veien\u201d erkl\u00e6rte regimet seg for sosialistisk og hevdet at det overf\u00f8rte velstand og makt til det arbeidende folk. Som et resultat av dette ble de hatet av de amerikanske imperialistene samt deres egne oligarkier.<\/p>\n
Likevel, til tross for disse venstrepopulistiske virkemidlene, er det klart at Chavez, Morales og andre bolivarske ledere st\u00e5r i spissen ikke for sosialistiske, men borgelige regimer. De har ikke ekspropriert de avgj\u00f8rende sektorene av stor-borgerskapet eller de utenlandske selskapene. Konfrontert med arbeiderstreiker og okkupasjoner har de ofte undertrykt slike kamper ved hjelp av politiet og rettsvesenet, og arrestert lederne for disse. Som Chavez selv sa i 2009: \u201dwe don\u2019t deny the market, but the free market\u201d. Dette kompromisset mellom sosialisme og kapitalisme er ikke b\u00e6rekraftig. Disse er uforenelige motparter, og \u00e9n m\u00e5 triumfere over den andre. Sosiale reformer og nasjonaliseringer blir bare \u201dsosialistiske\u201d n\u00e5r en arbeiderstat koordinerer og forsvarer dem. Bare ved arbeiderkontroll av arbeidsplassene og arbeiderkontroll av staten kan det bli mulig \u00e5 eliminere markedets \u00f8dsling og kaos og erstatte det med demokratisk planlegging.<\/p>\n
Fri fagforeningene v\u00e5re fra byr\u00e5kratisk kontroll<\/p>\n
Over hele verden er fagforeningene v\u00e5re under angrep av kapitalistene. I kampen for \u00e5 vekke fagforeningene til \u00e5 motst\u00e5 sjefenes offensiv, er det st\u00f8rste hinderet den paralyserende innflytelsen til kasten med byr\u00e5krater som underlegger organisasjonene v\u00e5re sjefene, deres regjeringer og deres lover.<\/p>\n
Sjefenes offensiv er ubarmhjertig og steinhard. I de svakere og mindre utviklede landene (semi-koloniene) har diktatoriske regimer forvandlet fagforeningene til statens instrumenter, bannlyst streiker og gjort det ulovelig med frie valg av fagforeningsledere. Uavhengige fagforeninger og organisasjoner p\u00e5 arbeidsplassen m\u00e5 kjempe under ulovelige forhold, arrestasjoner, tortur og attentat.<\/p>\n
I de avanserte kapitalistiske demokratiene har ti\u00e5r med klassekamp sikret fagforeningene juridiske rettigheter. I stedet for \u00e5 v\u00e6re erkl\u00e6rt ulovelige ble de innlemmet av statene ved at disse innr\u00f8mmet privilegier til organisasjonenes ledere, og involverte dem i produksjonsplaner basert p\u00e5 klassesamarbeid. Likevel fortsatte kapitalistene \u00e5 fjerne rettigheter og utsette fagforeninger for stadig st\u00f8rre juridiske restriksjoner. Dermed hindret de effektiv fagforeningsaktivitet og masserekruttering. Vestlige domstoler demonstrerer gang p\u00e5 gang borgelig lovgivnings klassekarakter n\u00e5r de griper inn for \u00e5 endre resultatet av streikeavstemminger, n\u00e5r de konfiskerer fagforeningsmidler og n\u00e5r de st\u00f8tter bedrifter som fagforeninger kjemper mot.<\/p>\n
Under dagens \u00f8konomiske krise tolerer kapital uavhengige fagforeninger mindre og mindre. Vi m\u00e5 forsvare fagforeningene v\u00e5re, kjempe for deres uavhengighet fra kapitalistene og staten, og ta opp kampen for \u00e5 rekruttere millioner av nye medlemmer fra tidligere uorganiserte sektorer, fra de usikre og superutbyttede seksjonene av arbeidsstyrken, mange av dem unge mennesker, og lovlige og \u201dulovelige\u201d innvandrere. Denne kampen vil bli m\u00f8tt med uforsonlig motstand innenfra, fra det h\u00f8ytl\u00f8nnede og udemokratiske fagforeningsbyr\u00e5kratiet, som betrakter sin oppgave som evigvarende: \u00e5 forhandle frem avtaler i en evigvarende kapitalistisk \u00f8konomi. I krisetider bytter byr\u00e5kratiet bort arbeidsbetingelser for arbeidsplasser, og omvendt.<\/p>\n
Byr\u00e5kratiet g\u00e5r ofte fullstendig inn i rollen som statens og arbeidskj\u00f8pernes politimenn ved \u00e5 diskriminere militante og hjelpe til \u00e5 f\u00e5 dem fjernet fra arbeidsplassene. Revolusjon\u00e6re organiserer seg i fagforeninger for \u00e5 f\u00e5 innflytelse til \u00e5 vinne lederskapet av disse. Samtidig er vi alltid \u00e6rlige mot medlemsmassen og agiterer s\u00e5 \u00e5pent som statlig undertrykkelse og fagforeningsbyr\u00e5krati tillater. I de byr\u00e5kratiske fagforeningene \u00f8nsker vi \u00e5 stimulere til dannelsen av bevegelser av medlemsmassen som sikter p\u00e5 \u00e5 demokratisere ledelsen av streiker og andre kampformer, og \u00e5 erstatte den permanente og overbetalte toppfunksjon\u00e6rkasten med ledere som er valgt, som \u00f8yeblikkelig kan tilbakekalles og som har lik l\u00f8nn som medlemmene.<\/p>\n
Men selv den mest demokratiske fagforeningsbevegelse er ikke nok. Den syndikalistiske ideen at fagforeninger m\u00e5 skal v\u00e6re uavhengige, ikke bare fra sjefene, men ogs\u00e5 fra politiske partier av arbeiderklassen, kan bare svekke arbeidernes motstanddyktighet og kamp for arbeiderklassemakt. I stedet fors\u00f8ker revolusjon\u00e6re \u00e5 orientere fagforeningene til kamp for, ikke seksjonsavhengige interesser, men arbeiderklassens interesser som en helhet; p\u00e5 tvers av fag- og n\u00e6ringsinndelinger, p\u00e5 tvers av sektorer og industrier, for midlertidige og permanente ansatte, for dagens og fremtidens arbeidere, ikke bare i ett land, men internasjonalt. Vi fremmer klassebevissthet, ikke bare snever fagforeningsbevissthet. Slik kan fagforeningene igjen bli til virkelige skoler for sosialisme, og massive st\u00f8ttespillere for et nytt revolusjon\u00e6rt parti.<\/p>\n
En ny internasjonale m\u00e5, der det er mulig, dedikere seg til \u00e5 fornye de eksisterende fagforeningene. Samtidig m\u00e5 den ikke vike unna for et formelt brudd med disse og for \u00e5 danne nye fagforeninger, der enhet er umulig. Vi trenger organisasjoner p\u00e5 arbeidsplassene som ikke f\u00f8yer seg etter sjefenes diktat, men som forsvarer arbeiderne med militante kampmetoder slik som massestreiken, okkupasjoner og, n\u00e5r det blir n\u00f8dvendig, en generalstreik. Fagforeninger m\u00e5 ikke v\u00e6re byr\u00e5kratisk kontrollert ovenfra og ned, men demokratiske; organisasjoner hvor uenigheter kan bli fritt debattert, hvor ledere kan kontrolleres og tilbakekalles med umiddelbar virkning dersom dette skulle bli n\u00f8dvendig.<\/p>\n
Vi kan ikke vente til fagforeningene er forvandlet. Vi m\u00e5 kjempe n\u00e5. Vi krever at dagens ledere kjemper for massenes umiddelbare behov og vi advarer medlemsmassen om at de ikke m\u00e5 stole p\u00e5 disse lederne. Vi kjemper for opprettelsen av medlemsmassebevegelser i de eksisterende fagforeningene slik at byr\u00e5kratiets strupetak p\u00e5 disse kan bli brutt, og, til tross for byr\u00e5kratiet, handling kan bli levert. V\u00e5rt feltrop m\u00e5 v\u00e6re: handling sammen med de offisielle lederne der dette er mulig, uten dem hvis n\u00f8dvendig.<\/p>\n
Vi trenger fagforeninger og masseorganisasjoner som virkelig kan forene massene av arbeiderklassen og de undertrykte og som ikke er dominert av menn og folk fra de rikere sjiktene nesten uten unntak fra den dominerende nasjonale eller etniske gruppen i et gitt land. Dette betyr at vi st\u00e5r for fulle rettigheter og full representasjon i fagforeningenes lederskapsstrukturer for de lavere sjiktene fra arbeiderklassen og de fattige; kvinner, ungdommer, minoriteter og innvandrere. Vi kjemper derfor for:<\/p>\n
\u2022\tOrganiseringen av de uorganiserte arbeiderne, inkludert kvinner, innvandrere og midlertidige arbeidere.<\/p>\n
\u2022\tFagforeningene m\u00e5 v\u00e6re under kontroll av sine medlemmer.<\/p>\n
\u2022\tEnhet av alle fagforeninger p\u00e5 en demokratisk og militant basis, totalt uavhengig av sjefene, deres partier og deres stater.<\/p>\n
Bekjemp sentristisk vakling<\/p>\n
Mellom de reformistiske massepartiene og revolusjon\u00e6r kommunisme st\u00e5r en myriade av ustabile mellomorganisasjoner, grupperinger og sekter. Selv om sentristene hevder \u00e5 representere formell kontinuitet med de revolusjon\u00e6re programmene til den Tredje Internasjonale fra Lenins dager, eller Trotskijs Fjerde Internasjonale, s\u00e5 beveger de seg i politisk praksis i vill sikksakk mellom kamuflerende opportunisme og hjelpel\u00f8s sekterisme.<\/p>\n
N\u00e5r det opportunistiske hum\u00f8ret tar dem tilpasser de systematisk politikken sin til sosialdemokrati, stalinisme, populisme eller sm\u00e5borgelig nasjonalisme. N\u00e5r dette ikke er i stand til \u00e5 bryte reformistenes grep om massene gj\u00f8r de vanligvis retrett, og slikker s\u00e5rene sine til dette ender opp som sekterisme, opportunismens anemiske tvilling. De arbeider s\u00e5 for \u00e5 immunisere tilhengerne sine fra kontakt med de reformistiske massene som til gjengjeld ignorerer dem.<\/p>\n
Uten unntak fors\u00f8ker sentristene \u00e5 dekke over sine feil ved \u00e5 appellere til massenes spontanitet. Som om denne spontaniteten ikke alltid krever bevisst utrykk og lederskap hvis den skal oppn\u00e5 resultater! Hvis sentristene tilpasser seg reformistiske ledere hyller de massenes illusjoner som embryoniske former for klassebevissthet. Hvis sentristene er i en sekterisk retrett nekter de for at massene har illusjoner i det hele tatt, eller rakker ned p\u00e5 massene med beskyldninger om utilstrekkelig kamp\u00e5nd. I virkeligheten avsl\u00f8rer de bare at de er ute av stand til \u00e5 knytte revolusjon\u00e6r politikk opp mot massebevegelsen.<\/p>\n
Sentrismens felles element, b\u00e5de i dens opportunistiske og sekteriske form, er at den er ute av stand til \u00e5 kjempe i massebevegelsen for \u00e5 vinne de reformistiske massene vekk fra reformismens program til et revolusjon\u00e6rt overgangsprogram.<\/p>\n
Dette er ikke det samme som \u00e5 si at sentristiske organisasjoner ikke kan spille en rolle i klassekamp, bygge solidaritet og gjennomf\u00f8re antirasistiske, antiimperialistiske og internasjonalistiske aksjoner. I visse land, slik som Frankriket og Hellas, har krefter som Nouveau Parti Anticapitaliste (NPA), Syriza og Antarzya vokst betraktelig under kampen mot krisen og blitt store utfordrere til reformisme. De har blitt mer innflytelsesrike nettopp i en tid der klassekampen er for intens til \u00e5 finne utl\u00f8p i hverdagslig aktivitet i parlament og fagforeninger.\u00ac Siden dette i \u00e5rene som kommer etter alt \u00e5 d\u00f8mme vil fortsette, kan vi forvente \u00e5 se vesentlig vekst av visse sentristiske organisasjoner.<\/p>\n
Mens den kapitalistiske offensiven og b\u00f8lgen av motstand kan p\u00e5virke noen sentristiske grupperinger i riktig retning, vil andre finne ut at de er ute av stand til \u00e5 reagere effektivt. Utilstrekkeligheten av deres opportunistiske skjemaer eller eventyrer-taktikker blir ubarmhjertig avdekket under de kontinuerlig skiftende omstendighetene i kampen. Slik er tilfellet med Socialist Workers Party i Storbritannia, hvis erkeopportunistiske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 danne et felles reformistisk-liberalt parti, \u201dRespect\u201d, med muslimske forretningsfolk, kollapset og resulterte i nye splittelser og desorientering, og avsporet en gylden anledning til \u00e5 f\u00e5 fagforeningene til \u00e5 bryte med det neoliberale Labour Party etter krigen i Irak.<\/p>\n
Den internasjonalt mest prominente sentristiske organisasjon er den Fjerde Internasjonale, tilhengerne av ideene til Ernest Mandel. I Frankriket har organisasjonens tilhengere etablert Nouveau Parti Anticapitaliste, som brakte sammen tusenvis av aktivister som s\u00e5 seg om etter et alternativ til reformistene og startet en avgj\u00f8rende serie med debatter om veien fremover for den franske arbeiderklassen. Men NPA stiller selv til valg p\u00e5 et reformistisk program, og har ikke klart \u00e5 fungere som en koordinert utfordrer innenfor motstandbevegelsen for \u00e5 bryte hegemoniet til de offisielle fagforeningslederne. Partiets lederskap er splittet i valget mellom en impotent strategi av valgallianser med kommunistpartiet, eller \u00e5 lansere en tydelig antikapitalistisk plattform. Revolusjon\u00e6re kommunisters oppgave er \u00e5 hjelpe dette partiet med \u00e5 overvinne sin sentristiske arv og fullt ut utvikle et revolusjon\u00e6rt overgangsprogram.<\/p>\n
Verre er det med den Fjerde Internasjonales tilhengere i Portugal, Venstreblokken (Bloco de Esquerda), som i parlamentet stemte for EUs greske redningspakkeprogram, inkludert nedskj\u00e6ringene som fulgte det. I Brasil kan den Fjerde Internasjonale, konfrontert med det neoliberale programmet til den sosialdemokratiske president Lula, ikke bestemme seg for om dets m\u00e5l er \u00e5 danne et revolusjon\u00e6rt alternativ til reformistene i Lulas Arbeiderparti (PT), eller \u00e5 grunnlegge et \u201dPT versjon 2\u201d p\u00e5 et venstrereformistisk program. Etter \u00e5 ha erkjent at de ikke klarte \u00e5 bli et verdensparti har den Fjerde Internasjonale \u00f8nsket velkommen Hugo Chavez\u2019 oppfordring om \u00e5 danne en Femte Internasjonale, og p\u00e5 korrekt vis advart mot at denne ikke m\u00e5 v\u00e6re knyttet til noen borgelig stat. Samtidig forsvarer den Fjerde Internasjonale det strategiske m\u00e5let om \u00e5 danne en \u201dpluralistisk\u201d internasjonale som omfavner b\u00e5re reformister og revolusjon\u00e6re. Her m\u00e5 det settes en helt avgj\u00f8rende grense!<\/p>\n
Selvf\u00f8lgelig er det under n\u00e5v\u00e6rende omstendigheter sannsynlig at en ny masseinternasjonale blir en arena med politisk kamp mellom revolusjon\u00e6re og venstrereformistiske militante. Men dette kan ikke v\u00e6re noe endelig m\u00e5l. I perioden som kommer vil revolusjon\u00e6re kriser i forskjellige land igjen og igjen gj\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5let om makt brennende aktuelt. Hvis ikke revolusjon\u00e6re kan overvinne reformismens dominans av bevegelsen vil vi oppleve nederlag etter nederlag. Vi er klar over at reformistiske arbeidere vil bli dratt inn i en ny internasjonale, men vi har ikke fredlig sameksistens med disses fordommer som et strategisk m\u00e5l. I stedet har vi et kampperspektiv for \u00e5 vinne disse militante vekk fra reformistenes lederskap og vinne den nye internasjonalen til revolusjon\u00e6r kommunisme.<\/p>\n
Andre fragmenter fra den Fjerde Internasjonale samler rundt sin banner noen tusen aktivister fra forskjellige steder i verden. International Marxist Tendency og Committee for a Workers\u2019 International, fra den britisk-baserte tradisjonen etter Ted Grant, har systematisk tilpasset seg imperialisme. Begge nekter \u00e5 oppfordre til tilbaketrekning av britiske styrker fra Irland og fra Falklands\u00f8yene. Begge st\u00f8ttet de skamfulle streikene for \u201dBritish jobs\u201d mot portugisiske og italienske arbeidere i 2009.<\/p>\n
I dag fors\u00f8ker de \u00e5 dekke over det faktum at de nektet \u00e5 solidarisere seg med motstanden av den imperialistiske okkupasjonen av Irak og Afghanistan med fraser om arbeiderenhet og dystre advarsler om islamistisk reaksjon. Som om den sosialistiske bevegelsen kan komme til spissen for motstandsbevegelsene i disse landene uten \u00e5 velge side i krigen mot de USA-ledede invasjonene! Uavhengig av IMT og CWI fremmer de irakiske og iranske \u201darbeiderkommunistpartiene\u201d og det pakistanske Arbeiderpartiet den samme kriminelle politikken, og h\u00f8ster dermed den utilsiktede, men uunng\u00e5elige konsekvensen: et ikke-utfordret islamistisk hegemoni over motstandsbevegelsen (\u2026i hvert fall ikke utfordret av dem).<\/p>\n
I Latin-Amerika er en politikk for \u00e5 bryte populismens grep om massene avgj\u00f8rende for revolusjon\u00e6rt fremskritt i Venezuela, Ecuador, Bolivia og Argentina. Dette tar hovedfragmentet fra den Fjerde Internasjonale p\u00e5 dette kontinentet, tilhengerne av Nahuel Moreno, ikke stilling til. De svinger vilt mellom opportunisme og sekterisme, og Morenos arvinger nedgraderer enten seg selv til fordel for lederskapet og den reformistiske politikken til Chavez og Morales, eller de informerer arbeiderklassen omhyggelig om det totalt motsatte, at de ikke har noen illusjoner i deres ledere. De avviser krav rettet mot arbeidernes ledere om \u00e5 handle, med begrunnelsen om at det virker mot sin hensikt, og nekter \u00e5 kjempe for et brudd med populisme i massearbeiderorganisasjoner for \u00e5 danne et uavhengig arbeiderparti.<\/p>\n
Generelt er sentrismen i praksis hverken villig eller i stand til \u00e5 bryte med venstrereformismen og derfor til syvende og sist ogs\u00e5 med kapitalismen. Det f\u00f8lger av dette at de er ute av stand til \u00e5 danne et klart og tydelig revolusjon\u00e6rt alternativ. De beveger seg ofte til venstre under massenes press, men vender s\u00e5 igjen mot h\u00f8yre under presset av det byr\u00e5kratiske apparatet i \u201drealismens\u201d navn.<\/p>\n
En ny revolusjon\u00e6r internasjonale m\u00e5 tiltrekke seg tusener av militante fra disse partiene og grupperingene, akkurat som den m\u00e5 vinne hundretusener av de mest militante reformistene. Det kan den ikke gj\u00f8re ved \u00e5 gj\u00f8re innr\u00f8mmelser til sentrisme. I prerevolusjon\u00e6re og revolusjon\u00e6re situasjoner vil sentristiske organisasjoner vanligvis g\u00e5 lenger enn reformistene, men i det avgj\u00f8rende \u00f8yeblikket, n\u00e5r de blir direkte konfrontert med det praktiske sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som skal ha makt, vil de enten kapitulere til reformistene eller forf\u00f8lge katastrofal opportunisme eller sekteriske utveier. Det er ingen tilfeldighet at sentristiske organisasjoner er de mest ustabile n\u00e5r det gjelder det \u00e5 utvikle et nytt revolusjon\u00e6rt program, danne revolusjon\u00e6re partier og et nytt verdensparti. Grunnleggingen av den Femte Internasjonale krever derfor en utrettelig kamp mot sentrisme.<\/p>\n
Kampen for makt<\/p>\n
V\u00e5rt m\u00e5l er politisk makt; makt til \u00e5 endre verden for alltid slik at ulikhet, kriser, kriger, utbytting og klasser blir et fjernt minne. Men revolusjon\u00e6re alene skaper ikke revolusjon. Objektive forutsetninger er n\u00f8dvendige: en dyp \u00f8konomisk, politisk og sosial krise som herskerklassen ikke er i stand til \u00e5 l\u00f8se, slik at den blir splittet innad. Subjektive forutsetninger er ogs\u00e5 n\u00f8dvendige: arbeiderklassen og den nedre middelklassen m\u00e5 ikke lenger v\u00e6re villige til \u00e5 st\u00f8tte den gamle ordenen p\u00e5 grunn av lidelsen og kaoset denne har for\u00e5rsaket. Hvis disse forutsetningene er tilstedet dannes en prerevolusjon\u00e6r eller revolusjon\u00e6r situasjon. Under slike omstendigheter kan et vesentlig antall revolusjon\u00e6re avantgardekjempere vinne majoriteten av arbeiderklassen til perspektivet av revolusjon.<\/p>\n
Maktoverf\u00f8ringen fra \u00e9n klasse til en annen kan bare bli fullf\u00f8rt av de utbyttede massenes oppr\u00f8r ledet av et revolusjon\u00e6rt parti av avantgardekjempere. Siden den borgelige staten er et v\u00e6pnet undertrykkelsesinstrument kan statens dominans bare brytes ved \u00e5 ta kontroll over dens styrker for s\u00e5 \u00e5 lede disse vekk fra overkommandoen og offiserssjiktet, ved \u00e5 vinne den brede masse av soldater til revolusjonen og ved makt oppl\u00f8se de avdelingene som forblir lojale mot kontrarevolusjonen.<\/p>\n
Vi kan ikke simpelthen ta over det gamle statsapparatet. Vi m\u00e5 \u00f8delegge det og erstatte det med en fullstendig ny stat, en stat hvor arbeiderklassen, b\u00f8ndene og de fattige i byene administrerer samfunnet gjennom r\u00e5d av delegater valgt i bedriftene, nabolagene, skolene og universitetene. Igjen og igjen har slike organer, r\u00e5d for handling, oppst\u00e5tt i kamp; men bare klart revolusjon\u00e6rt lederskap kan gj\u00f8re dem i stand til \u00e5 bli organer for et oppr\u00f8r og deretter for en ny arbeiderklassestatsmakt.<\/p>\n
S\u00e5 lenge det eksisterer en gammel herskerklasse som er i stand til \u00e5 ta tilbake makten m\u00e5 arbeiderklassen gj\u00f8re alt som er n\u00f8dvendig for \u00e5 forhindre dette. Mens en arbeiderstat vil v\u00e6re det mest fullstendige og frie demokratiet for de tidligere utbyttede massene vil det, samtidig, v\u00e6re et diktatur mot de som fors\u00f8ker \u00e5 gjeninnf\u00f8re kapitalismen. Dette, verken mer eller mindre, er hva proletariatets diktatur betyr. Dette kan ikke unnv\u00e6res f\u00f8r de mektigste herskerklassene p\u00e5 planeten v\u00e5r er blitt avv\u00e6pnet og eiendommen deres konfiskert.<\/p>\n
Videre m\u00e5 en arbeiderstat ikke tillate at en byr\u00e5kratisk kaste ut\u00f8ver et diktatur over arbeiderne. Heller ikke kan det v\u00e6re en stat hvor bare ett parti har lov til \u00e5 eksistere. De arbeidende massene m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 utrykke sine forskjellige syn i forskjellige partier. Disse m\u00e5 konkurrere demokratisk i arbeiderr\u00e5dene for \u00e5 vinne, og holde p\u00e5, majoriteten. Heller ikke m\u00e5 v\u00e5r sosialisme v\u00e6re en hvor en president, en caudillo eller en lider maximo konsentrerer alt initiativ i sine egne hender og danner rundt seg en personlighetskult som en Stalin, en Mao eller en Castro.<\/p>\n
For en arbeider- og bonderegjering<\/p>\n
\u00d8konomisk krise og krig danner revolusjon\u00e6re situasjoner og tvinger arbeiderklassen til \u00e5 s\u00f8ke regjeringsklare l\u00f8sninger i sin interesse. Men slike sosiale kriser venter ikke p\u00e5 at arbeiderklassen skal danne et revolusjon\u00e6rt masseparti klart til \u00e5 ta makt. I frav\u00e6ret av et slikt parti ser arbeiderklassen mot de eksisterende fagforeningene og reformistiske partilederskapene. N\u00e5r partier til h\u00f8yre har makt vil kanskje reformistiske arbeidere ikke passivt vente p\u00e5 det neste ordin\u00e6re valget, men pr\u00f8ve \u00e5 sparke dem ut ved direkte handling (generalstreiker, fabrikkokkuperinger osv) og slik bringe \u201dsine egne\u201d partier til makten.<\/p>\n
Revolusjon\u00e6re m\u00e5 advare mot at de reformistiske lederne, selv hvis de er brakt til makten ved hjelp av masseaksjoner, fortsatt vil gj\u00f8re alt de kan for \u00e5 tjene den kapitalistiske klassen ved \u00e5 demobilisere kampen. Men bare \u00e5 ford\u00f8mme reformistene og deretter la ting ligge ville v\u00e6re \u00e5 oppgi metoden i overgangsprogrammet v\u00e5rt. Advarselen er ikke et ultimatum og krever ikke at arbeidere m\u00e5 oppgi sine organisasjoner f\u00f8r de kan kjempe for de aktuelle umiddelbare kravene og slagordene.<\/p>\n
Under slike omstendigheter oppfordrer vi alle de eksisterende arbeiderlederne, fagforeninger s\u00e5 vel som partier til \u00e5 bryte med kapitalistene og danne en regjering for \u00e5 l\u00f8se krisen i arbeiderklassens interesse, og til \u00e5 st\u00e5 til ansvar overfor arbeiderklassens masseorganisasjoner. Arbeiderorganisasjonene m\u00e5 kreve at en slik regjering iverksetter \u00f8konomiske straffetiltak mot kapitalistisk sabotasje, eksproprierer kapitalistenes industrier, banker osv, og anerkjenner arbeiderkontroll over disse. For \u00e5 forhindre uunng\u00e5elig sabotasje av sjefer i staten, politiprovokat\u00f8rer eller milit\u00e6re, eller \u201dkonstitusjonelle\u201d kupp, m\u00e5 vi danne og bev\u00e6pne en arbeidermilits og i h\u00e6ren arbeide for soldatenes l\u00f8srivelse fra offiserskasten.<\/p>\n
S\u00e5 lenge revolusjon\u00e6re representerer et voksende alternativ til reformistene kan en slik arbeiderregjering fungere som en bro til arbeiderklassens revolusjon\u00e6re inngrep for statsmakt, hvor all makt overf\u00f8res til et direkte valgt r\u00e5d av gjenkallelige arbeiderrepresentanter (sovjeter) og etableringen av en revolusjon\u00e6r stat.<\/p>\n
\u2022\tBryt med borgerskapet: alle arbeiderpartier m\u00e5 bevare fullstendig uavhengighet og nekte \u00e5 danne koalisjonsregjeringer med kapitalistenes partier p\u00e5 et lokalt eller nasjonalt plan.<\/p>\n
\u2022\tFor en arbeider- og bonderegjering: ekspropri\u00e9r den kapitalistiske klassen. Nasjonalis\u00e9r uten kompensasjon og under arbeiderkontroll alle bankene, de multinasjonale selskapene, engroshandelen, og industri og tjenester som omfatter transport, helse, utdanning og kommunikasjon.<\/p>\n
\u2022\tDe nasjonaliserte bankene m\u00e5 fusjoneres til \u00e9n enkelt statsbank under den demokratiske kontrollen av arbeiderklassen. Avgj\u00f8relser om investering og ressurser m\u00e5 bli fattet demokratisk som et steg mot dannelsen av \u00e9n sentral plan under arbeiderklassekontroll og utviklingen av en sosialistisk \u00f8konomi.<\/p>\n
\u2022\tIntrodus\u00e9r et monopol p\u00e5 utenrikshandel.<\/p>\n
\u2022\tEn arbeider- og bonderegjering m\u00e5 basere seg p\u00e5 r\u00e5d (sovjeter) og de v\u00e6pnede militsene til arbeiderne, b\u00f8ndene og byenes fattige.<\/p>\n
\u2022\tArbeiderklassens fullstendige statsmakt kan bare oppn\u00e5s ved \u00e5 bryte opp den kapitalistiske statens v\u00e6pnede makt, dens milit\u00e6re og byr\u00e5kratiske apparat, og erstatte disse med makten av arbeiderr\u00e5dene og arbeidernes egen milits.<\/p>\n
For permanent revolusjon<\/p>\n
I de semi-koloniale landene, som er uavhengige bare i tittel og utsatt for politisk innblanding og \u00f8konomisk kontroll av de store imperialistiske maktene, har massene fortsatt ikke oppn\u00e5dd mange av de grunnleggende rettighetene etablert i de f\u00f8rste kapitalistiske landene i den engelske revolusjonen p\u00e5 1640-tallet, den amerikanske revolusjonen i 1776 og den franske revolusjonen i 1789. Videre er mange av den kapitalistiske utviklingens grunnleggende oppgaver slik som nasjonal uavhengighet, jordbruksrevolusjon, demokratiske rettigheter og den juridiske likestillingen av kvinner fortsatt ikke fullf\u00f8rt i den semi-koloniale verden i dag.<\/p>\n
Av denne grunn holder mange nasjonale revolusjon\u00e6re krefter, p\u00e5virket av borgelig demokratisk tenkning og av Stalins \u201dfaseteori\u201d (som fortsatt blir st\u00f8ttet av offisielle kommunistpartier i dag), fast ved at l\u00f8sningen p\u00e5 semi-kolonial fattigdom er \u00e5 gjennomf\u00f8re den demokratiske revolusjonen og etablere virkelig nasjonal uavhengighet og en moderne republikk gjennom en allianse av alle klasser som er i mot utenlandsk dominering, og som st\u00f8tter demokratisk utvikling.<\/p>\n
Dette skjemaet er den vanlige strategien til uforsonlige krefter i den semi-koloniale verden, fra Fatah og PFLP i Palestina, til den demokratiske bevegelsen i Iran, kommunistpartiet p\u00e5 Filippinene og maoistene i Nepal. Likevel har historien gang p\u00e5 gang vist at i disse landene er det nasjonale borgerskapet for svakt, og for n\u00e6rt knyttet opp mot utenlandsk kapital og de imperialistiske maktene og multinasjonale selskapene for \u00e5 lede en klassisk borgelig revolusjon til seier.<\/p>\n
Oppgaven faller p\u00e5 arbeiderklassen. For \u00e5 lede den nasjonale revolusjonen i allianse med b\u00f8ndene trenger arbeiderne uttrykkelig \u00e5 bevare sin uavhengighet fra kapitalistene og handle, ikke bare for \u00e5 sikre virkelige demokratiske rettigheter, men for \u00e5 overvinne kapitalens begrensninger: de kan ikke la makten v\u00e6re i hendene p\u00e5 et borgerskap som i sin natur er ute av stand til \u00e5 bryte med imperialistene, og som har mulighet til \u00e5 sikre sine egne privilegier separat fra massenes. Arbeiderne og b\u00f8ndene m\u00e5 presse p\u00e5 direkte mot sosial revolusjon. Dette er strategien av uavbrutt eller permanent revolusjon.<\/p>\n
Arbeiderklassen m\u00e5 g\u00e5 i spissen for \u00e5 sikre etableringen av fulle demokratiske og nasjonale rettigheter i undertrykte land. Arbeiderklassen m\u00e5 hevde seg og lede kampene mot imperialistisk dominering enten denne er ved gjeld, okkupasjon, multinasjonale selskapers kontroll, eller dannelsen av diktatoriske klientregimer.<\/p>\n
\u2022\tArbeiderklassens organisasjoner m\u00e5 appellere for dannelsen av en antiimperialistisk enhetsfront av alle folkelige klasser, samtidig som de bevarer sin egen uavhengighet.<\/p>\n
\u2022\tIngen deltagelse av arbeiderorganisasjoner i noe borgelig regime, uansett hvor radikal dets anti-imperialistiske retorikk er.<\/p>\n
\u2022\tFor r\u00e5d av arbeider- og bonderepresentanter.<\/p>\n
\u2022\tFor at en arbeider- og bonderegjering fortsetter fra den demokratiske til den sosiale revolusjonen, sosialiserer eierskap og kontroll av industri og jordbruk, ford\u00f8mmer imperialistisk gjeld, sprer revolusjonen til andre land og fremmer regionale f\u00f8derasjoner av arbeiderklassestater og sosialistisk utvikling.<\/p>\n
Overgangen til sosialisme<\/p>\n
For \u00e5 oppn\u00e5 den sosialismen vi kjemper for m\u00e5 de store produksjonsmidlene v\u00e6re i hendene p\u00e5 arbeiderklassen, som demokratisk kan planlegge utviklingen av disse for \u00e5 m\u00f8te menneskelige behov og i stadig \u00f8kende grad fjerne ulikhet og sosiale klasser.<\/p>\n
Under en revolusjon\u00e6r arbeiderstat vil det ikke eksistere noen uhyrlig byr\u00e5kratisk plan, slik som eksisterte under stalinismen, der en kaste med privilegerte byr\u00e5krater pr\u00f8vde \u00e5 bestemme alt sentralt. Etter revolusjonen vil arbeiderklassen sosialisere bankene, de viktige finansinstitusjonene, transport- og energiselskapene og alle de store industriene. Dette vil danne grunnlaget for en serie sammenhengende planer som vil heve seg fra det lokale til det regionale planet, og videre til det nasjonale og det internasjonale; der hver plan vil bli vedtatt etter debatt av et arbeider- og forbrukerdemokrati.<\/p>\n
Dette er ikke en dr\u00f8m slik de borgelige propagandistene hevder. Moderne teknologi gj\u00f8r det mulig \u00e5 kommunisere behov og n\u00f8dvendigheter rundt jorden p\u00e5 sekunder, for s\u00e5 og koordinere produksjon og transport for \u00e5 m\u00f8te disse. Alle moderne multinasjonale selskaper jobber allerede p\u00e5 denne m\u00e5ten. I kontrast til kapitalistiske selskaper vil vi bruke moderne teknologi ikke for profitt til noen f\u00e5, men til fordel for hele menneskeheten.<\/p>\n
H\u00e5ndverkere, butikkinnehavere og sm\u00e5b\u00f8nder vil f\u00e5 anledning til \u00e5 beholde sine familiebedrifter som privat eiendom, hvis de \u00f8nsker det. Samtidig vil de bli oppfordret til \u00e5 fri seg selv fra markedets usikkerhet og drepende konkurranse ved \u00e5 innlemme produksjonen sin i den samfunnsomfattende planen for \u00f8konomisk utvikling. Ideen at sosialisme kan v\u00e6re basert p\u00e5 privat eiendomsrett i liten skala eller kooperativer er en bakvendt utopi og kan bare, over tid, gjenskape betingelsene for en markeds\u00f8konomi og oppfordre til akkumulering av kapital. Likevel m\u00e5 sosialiseringen av sm\u00e5b\u00f8ndenes eiendom, sm\u00e5 butikker osv skje gradvis og frivillig og ikke med makt slik som under Stalin.<\/p>\n
V\u00e5rt m\u00e5l \u2013 global revolusjon<\/p>\n
Enten revolusjonen bryter ut og triumferer f\u00f8rst i et bakvendt, semi-kolonialt land eller et avansert imperialistisk land, er det avgj\u00f8rende \u00e5 spre den internasjonalt. Dette er n\u00f8dvendig b\u00e5de for \u00e5 forsvare det som allerede da vil v\u00e6re oppn\u00e5dd og for \u00e5 realisere det fulle potensialet til et sosialistisk samfunn. Der arbeiderne tar makt vil de bli angrepet av utenlandske kapitalistiske krefter, is\u00e6r de store imperialistiske kreftene. Den mest effektive formen for forsvar er derfor \u00e5 spre revolusjonen videre til disse landene ved \u00e5 bist\u00e5 arbeiderklassen i kampen for makt. Videre er det, som Sovjetunionens degenereringen og til slutt kollaps viste, umulig \u00e5 fullf\u00f8re dannelsen av sosialisme p\u00e5 et nasjonalt plan. \u201dSosialisme i ett land\u201d er en reaksjon\u00e6r utopi.<\/p>\n
Produktivkreftene som under kapitalisme har blitt utviklet gjennom \u00e5rhundrer krever en internasjonal orden. Siden begynnelsen av det 20. \u00e5rhundre har nasjonalstaten blitt et hinder for produktivkreftenes videre utvikling. Derfor vokser n\u00f8dvendigheten for strategien av permanent revolusjon ikke bare ut av n\u00f8dvendigheten for \u00e5 bekjempe vedvarende motstand fra de gamle herskerklassene, men fra det faktum at en rasjonell og b\u00e6rekraftig utvikling av menneskehetens produktivkrefter bare kan oppn\u00e5s p\u00e5 et globalt plan.<\/p>\n
P\u00e5 basis av en global plan\u00f8konomi og en verdensf\u00f8derasjon av sosialistiske republikker vil vi bevege oss mot et felles velstandsniv\u00e5 og fullstendig like rettigheter for hele menneskeheten. Som et resultat av denne prosessen vil sosiale forskjeller og statens undertrykkende egenskaper gradvis d\u00f8 ut. Men f\u00f8rst m\u00e5 vi begynne. I land etter land, herjet av systemets historiske krise, m\u00e5 vi kaste kapitalismen ned i avgrunnen. Verdensrevolusjon, og intet mindre, er oppgaven til den kommende Femte Internasjonale.<\/p>\n
Verdens arbeidere og undertrykte folk \u2013 foren dere!<\/p>\n
Fremad mot en ny, Femte Internasjonale!<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
League for the Fifth International P\u00e5 sin nylig avholdte kongress vedtok Forbundet for den Femte Internasjonale (League for the Fifth Internasjonal) et nytt programmatisk manifest. Dets politikk og slagord er ment som en guide for revolusjon\u00e6re sosialister i kampene vi har fremfor oss. I tilegg er det et foresl\u00e5tt manifest for en Femte Internasjonale. Innledning […]<\/p>\n","protected":false},"author":7724,"featured_media":0,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[104],"class_list":["post-5061","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized","tag-archive"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fifthinternational.org\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5061","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fifthinternational.org\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/fifthinternational.org\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fifthinternational.org\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/7724"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fifthinternational.org\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5061"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fifthinternational.org\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5061\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fifthinternational.org\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5061"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/fifthinternational.org\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5061"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/fifthinternational.org\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5061"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}